USAs president Donald Trump forlanger innrømmelser fra ukrainerne av den typen som vanligvis pålegges beseirede fiendtlige stater, i bytte mot fortsatte amerikanske militære forpliktelser i regionen.

Media har rapportert kritiske mineraler etterspurt av Trump verdt $ 500 milliarder, men et lekket dokument sett av den britiske avisa Telegraph viser at realiteten er enda mer ekstrem. Det river i stykker løgnene at USA og NATO-maktene har forsynt Ukraina med opplæring, våpen og økonomisk støtte av en bekymring for «demokrati» og bevaring av landets «nasjonale suverenitet». Trumps plan ville forvandle Ukraina til en vasallstat.

Artikkelen, «Trumps konfidensielle plan for å pålegge Ukraina et kvelertak», er basert på et 7. februar-utkast til kontrakten den amerikanske administrasjonen presset Zelenskyj til å signere, merket «Privileged and Confidential». Bare seksjoner av dokumentet er sitert. Begrensede skjermbilder av dokumentet har også sirkulert på nettet.

Ifølge Telegraph-forfatteren Ambrose Evans-Pritchard, avisas redaktør for verdensøkonomi, går amerikanske forlangender «langt forbi amerikansk kontroll over landets kritiske mineraler». De er med helt åpne ender. Dokumentene hevder at den ønskede avtalen mellom USA og Ukraina ville dekke «den økonomiske verdien assosiert med Ukrainas ressurser», inkludert «mineralressurser, olje- og gassressurser, havner, annen infrastruktur (som avtalt)».

USA søker «50 % av de tilbakevendende inntektene mottatt av GOU [Government of Ukraine] som følge av lisenser som har blitt utstedt for å utvinne eller på annen måte tjene penger på Ukrainas ressurser gjenstand for denne Avtalen, med hevd på slike inntekter til fordel for USG [United States Government].»

Dette er inntekter, ikke profitter, med USA som skal betales før noen annen part. En kilde tett på forhandlingene fortalte Telegraph: «Denne klausulen betyr ‹betal oss først, og mat deretter barna deres.›»

Det samme ville gjelde for alt «av den økonomiske verdien mottatt av GOU fra alle nye lisenser utstedt til tredjeparter for framtidig utvinning eller inntektsgenerering av ressurser gjenstand for denne Avtalen, så vel som 50 % av GOU-inntektene fra ny utvinning ... inkludert av ethvert statseid foretak.»

«Prosentandelen av inntektene» som skal rettes til «gjenoppbyggingen av Ukraina» – definert som «utvikling, produksjon og/eller transport av naturressurser, havner og annen infrastruktur» – «vil USG bestemme» på et seinere tidspunkt.

USA vil også bli innvilget «en førsterett til nekting av kjøp av eksporterbare mineraler» og ha enorme fullmakter over styringen av Ukrainas råvare- og ressursøkonomi, inkludert «den eksklusive retten til å etablere metoden, utvalgskriteriene, vilkår og betingelser» for alle framtidige lisenser og prosjekter.

I et flagrant brudd på Ukrainas suverenitet, hevder dokumentet: «Denne avtalen skal styres av New York-lov, uten hensyn til konflikt med lovprinsipper» – det vil si, konflikt med ukrainsk lov. Telegraph bemerker at dokumentet «ser ut til å være skrevet av private [dvs. Trumps egne] advokater, ikke fra det amerikanske utenriksdepartementet eller handelsdepartementet».

Disse forlangendene ville redusere Ukraina til status som en amerikansk koloni, plyndret til punktet av sult. Evans-Pritchards oppsummering sier: «Skulle dette utkastet bli akseptert ville Trumps forlangender utgjøre en høyere andel av ukrainsk BNP enn erstatningene som ble pålagt Tyskland med Versailles-traktaten, seinere spikket ned på London-konferansen i 1921, og av Dawes-planen i 1924.»

Det amerikanske «tilbudet» ble plassert på Zelenskyjs skrivebord mens Trump fortalte Fox News, på hans sedvanlige gangstermåte, «De kan kanskje inngå en avtale. Kanskje inngår de ikke en avtale. De vil kunne være russiske en dag, eller de er kankje ikke russiske en dag. Men jeg vil ha tilbake disse pengene.» Dette var en referanse til «de mer enn $ 300 milliarder, sannsynligvis 350» Trump hevdet ble overlevert til Ukraina av Biden-administrasjonen.

Trumps handlinger har produsert en strøm av artikler som fordømmer hans «svik» mot Ukraina. Han gir faktisk bare avkall på de fine ordene om «folkeretten» og «nasjonal selvbestemmelse» som har blitt brukt for å skjule de rovdyraktige ambisjonene amerikansk og europeisk imperialisme har hatt overfor Ukraina fra starten av.

Som World Socialist Web Site har skrevet i konteksten av Det hvite hus’ politikk overfor Gaza, der Trump også har foreslått en amerikansk overtakelse, etnisk rensing og områdets transformasjon til en luksuriøs «riviera»-utvikling på den østlige Middelhavskysten:

Der Trump kommer til makten forlater amerikansk imperialisme enhver forstillelse at utenrikspolitikken er styrt av folkeretten. Den skal erstattes med jungelens lov, der de sterke gjør som de vil og de svake lider det de må ...

Trumps plan er ikke et avvik fra amerikansk utenrikspolitikk. Snarere går Trump, med Netanyahus ord, «rett på sak». Den amerikanske presidenten har gitt avkall på de endeløse hellige løgnene som imperialismen bruker for å rettferdiggjøre sine handlinger, som alle er forventet å gjenta, men ingen tror på.

Det burde huskes at det fascistledede Maidan-kuppet i 2014 ble lansert som respons på at den pro-russiske ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj trakk seg fra en assosiasjonsavtale med Den europeiske union (EU) som ville ha innebært en brutal «restrukturering» og «liberalisering» av landets økonomi.

Gjennom hele krigen har USA og de europeiske maktene posisjonert seg for lukrative militære og økonomiske partnerskap, mens Zelenskyj bruker krigstidsfullmakter for å fremme lenge holdte planer for å uthule sosiale beskyttelser og arbeideres rettigheter.

Trumps nye trekk har opprørt de europeiske maktene, først og fremst fordi det ville kutte dem ut av dette fôringsvanviddet, og skrur de amerikanske kravene opp til det maksimale. Som Matt Oliver, Telegraphs redaktør for industri, forklarer: «USA og EU står overfor en truende konflikt over Ukrainas ressurser på grunn av deres strategiske betydning.»

For Zelenskyj, som alltid har vært tilfreds med å tjene som imperialistenes marionett, ville Trumps avtale utgjøre å signere hans egen dødsdom – politisk og ganske sannsynlig bokstavelig talt – i Ukraina.

Dette betyr ingenting for Trump, som responderte på Zelenskyjs klager om pågående fredssamtaler med Russland ved å si at hans meningsmålingstall «ikke var bra» og «på et gitt tidspunkt må man ha valg». I tillegg til å slå et slag mot hans europeiske konkurrenter representerer planen hans for Ukraina et vesentlig skritt i USAs planer for handels- og militærkrig mot Kina.

Evans-Pritchard bagatelliserer sterkt betydningen av Washingtons grep etter Ukrainas ressurser som å være rettet mot «en varebonanza som hovedsakelig eksisterer i Trumps hode». Avisa Guardian skriver mer ærlig:

Det er én stor grunn til at Trump er så opptatt av å få tak i Ukrainas kritiske mineraler: Kina...

Med Trump som effektivt oppildner til en handelskrig med Kina med hans pålegging av høye tollsatser på kinesiske varer er USAs tilgang til kritiske mineraler potensielt truet. Som nevnt tidligere, verden er i grepet av et upassende kappløp etter mineralrikdommer. De er byggesteinene i framtidens økonomi, og om ikke USA får tak i dem, vil noen andre.

USA-NATO-krigen mot Russland ført gjennom deres ukrainske stedfortreder var i siste instans rettet mot det samme målet, med imperialistmaktene som har brukt ukrainske liv for å svekke Russland, og undergrave posisjonen til en potensiell kinesisk alliert. Dette var politikken som ble forfektet av Biden og demokratene.

Trump forlanger nå en enda høyere pris fra ukrainerne, der han presenterer Zelenskyj-regjeringen et tilbud de ikke kan avslå: Godta amerikansk militærstøtte og vasallstatus «frivillig», eller lid konsekvensene av en avtale inngått mellom USA og Russland – som det russiske oligarkiet alltid har ivret etter. En slik avtale vil, håper Trump, skape betingelser for det planlagte angrepet på Kina.