Forrige onsdag den 3. juni ga nyhetsbyrået Associated Press (AP) ut en detaljert redegjørelse for hvordan Kina i løpet av de første kritiske dagene i slutten av desember og begynnelsen av januar, forsinket utgivelsen av viktig informasjon om koronaviruset til Verdens helseorganisasjon (WHO).

Uten å kaster bort noe tid brukte amerikanske myndigheter umiddelbart AP-rapporten for en ny runde med Kina-bashing. Senator Rick Scott, Republikaner fra Florida, og kongressrepresentant Ami Bera, Demokrat fra California og styreleder for Husets underkomité for utenriksaffærer, meldte uttalelser til pressen som effektivt sett fordømte FN-byråets relasjon til Kina, og insisterte på at dette kan ha endret pandemiens forløp.

Andre imperialistpolitikere ble med i koret. Den kanadiske statsministeren Justin Trudeau sa: «Verdens helseorganisasjon er fortsatt en virkelig viktig alliert ... men det er mange spørsmål som må besvares når vi går fremover.» Kinahauker blant høyreorienterte britiske politikere kalte rapporten «sjokkerende». I tillegg erklærte en talsmann for Trump-administrasjonen: «WHOs medvirkning til at Kina dekket over virusets opphav krenket organisasjonens eget regelverk.»

Den 29. mai sa president Trump, under bemerkninger avlevert i Rosehagen at USA «i dag vil avslutte vårt forhold til WHO», bare 11 dager etter å ha skrevet et brev til generaldirektøren som meldte et ultimatum. Brevets konklusjon satte WHO en frist til midten av juni til å «forplikte seg til vesentlig substantive forbedringer», ellers ville avskjæringen av midlene bli permanent, og USA ville trekke seg fra WHO.

Under en WHO-orientering i Genève etter at AP-rapporten ble utgitt presset flere journalister etter hverandre representantene i panelet på disse avsløringene. Generaldirektøren Tedros Adhanom Ghebreyesus forholdt seg taus. Dr. Mike Ryan, administrerende direktør for WHOs helsehjelpsprogram for nødssituasjoner, meldte en forsiktig og åpenbart forberedt erklæring om at «vårt lederskap og våre ansatte har jobbet natt og dag i samsvar med organisasjonens regler, forskriftene for å støtte og dele informasjon med våre medlemsland likt, og involvere oss i ærlige og oppriktige samtaler med regjeringer på alle nivåer. Det er det jeg gjerne vil si.»

Uansett manglene i den kinesiske responsen i de første dagene av utbruddet så blir åpenbaringene nå politisert for å omdirigere mot Kina skylden for massedøden, den globale økonomiske nedgangen, og den bevisste utarmingen av befolkningen mens billioner av dollar har blitt pumpet inn i finansmarkedene og de superrikes lommer. Denne kampanjen er også innrettet mot å sverte WHOs omdømme for å gjøre enhver kritikk organisasjonens måtte komme med mot den pågående «tilbake-til-arbeid»-kampanjen ineffektiv.

Tidslinja for hendelser i Wuhan

Det er derfor nødvendig på nytt å gjennomgå tidslinja, med den nye informasjonen besørget av AP-eksposéet.

I de siste ukene av desember i Wuhan, en by på 11 millioner i det sentrale Kina, førte en mystisk lungebetennelseslignende virussykdom som ikke responderte på standard influensabehandling til bekymring fra offisielle helserepresentanter, om at dette kunne være forårsaket av et nytt viralt patogen, gitt Kinas nyere historie med SARS. Den 27. desember kunne Vision Medicals, et genteknologiselskap med base i Guangzhou, sette sammen det meste av genomet. Den betydelige likheten med SARS-viruset vakte bekymring for et lignende utbrudd. Selskapet videresendte umiddelbart sine funn til offisielle helserepresentanter i Wuhan og til Det kinesiske medisinske vitenskapsakademiet. Innen den 30. desember varslet interne notater innen Wuhans helseadministrasjon om den uvanlige virale lungebetennelsen, og disse advarslene fant veien inn i sosiale medier, hvilket førte til en tilstramming fra kinesiske myndigheters side.

Dr. Shi Zhengli er kinesisk virolog og direktør ved Wuhan Institute of Virologys (WIV) senter for nye smittsomme sykdommer, kanskje bedre kjent som «Bat Woman» for sitt omfattende arbeid med koronaviruser. Etter å ha blitt informert av kolleger om at to pasienter potensielt hadde blitt smittet med et nytt koronavirus, reiste hun raskt tilbake fra en konferanse i Shanghai – dette ifølge en artikkel publisert i Scientific American i mars. Innen den 2. januar hadde hennes laboratorium dekodet hele genomet, og den 5. januar hadde hennes team isolert viruset. Ifølge dr. Shi hadde ikke et uttømmende søk deres laboratorie-journaler kunnet identifiserte noen matchede sekvenser med det isolerte viruset.

Den 31. desember, da det var 27 erkjente infeksjoner, hadde statsfjernsynet CCTV, så vel som de tre internasjonale nyhetsagenturene Reuters, Deutsche Welle og South China Morning Post, plukket opp på historien, med én overskrift som sa: «Kina etterforsker SARS-lignende virus, med dusinvis rammet av lungebetennelse.»

Ifølge WHOs pressemelding datert den 5. januar: «Den 31. desember 2019 ble vår representasjon i Kina – WHO China Country Office – informert om tilfeller av lungebetennelse av ukjent etiologi. Per den 3. januar 2020 er totalt 44 pasienter med lungebetennelse av ukjent etiologi rapportert til WHO av de nasjonale myndighetene. ... alle pasienter er isolert og mottar behandling ved medisinske institusjoner i Wuhan.»

Tilsynelatende hadde den amerikanske folkehelseetaten CDC [US Center for Disease Prevention and Control] også fått å vite om «klyngen av 27 tilfeller av lungebetennelse» den 31. desember. Ifølge Reuters hadde Trump-administrasjonen flere måneder tidligere sagt opp en «viktig amerikansk folkehelseposisjon i Beijing, ment å skulle bidra til å oppdage sykdomsutbrudd i Kina». På grunn av amerikanske handelskonflikter med Kina forlot felt-epidemiolog dr. Linda Quick sin stilling i september 2019. Som nevnt hadde hun vært «i en ideell posisjon til å være øyne og ører på bakken for USA og andre land om koronavirusutbruddet, og kunne ha varslet dem om den voksende trusselen uker tidligere.» Den amerikanske CDC-direktøren dr. Robert Redfield hevdet hårdnakket i en uttalelse til Reuters at «elimineringen av rådgiverposisjonen ikke var til hinder for Washingtons evne til å få informasjon og ‘hadde absolutt ingenting å gjøre med at CDC ikke fikk å vite om filfeller i Kina tidligere.’»

Ifølge AP sekvenserte det kinesiske CDC på egne vegne det nye virusets genom den 3. januar. Samme dag ga Kinas Nasjonale helsekommisjon (NHC) ut en «konfidensielt varsel som beordret laboratorier som hadde viruset for å enten ødelegge deres prøver eller sende dem til utpekte institutter for oppbevaring». Ifølge Liu Dengfeng, en offisiell helsefunksjonær i NHCs avdeling for vitenskap og utdanning, ble dette gjort for laboratorier som ikke var utpekt til å håndtere ikke-identifiserte patogener og hadde til formål å forhindre sekundære uhell. «Basert på omfattende forskning og ekspertuttalelser bestemte vi oss for å håndtere patogenet som forårsaket lungebetennelsen midlertidig som klasse II – høyst patogent – og påla biosikkerhetskrav på prøveinnsamling, transport og eksperimentelle aktiviteter, så vel som til å ødelegge prøvene,» sa han.

Den berømte virologen dr. Zhang Yongzhen og hans team ved Shanghai Public Health Clinic Center var de neste til å ha sekvensert det nye koronaviruset den 5. januar. Intern kommunikasjon gjenspeiler at NHC fikk beskjed om at det nye viruset var likt SARS-viruset og potensielt smittsomt: «Det skal være smittsom gjennom luftveier. Vi anbefaler å treffe forebyggende tiltak i offentlige områder.»

Den 6. januar hadde det amerikanske CDC utstedt et reisevarsel til Wuhan, og Center for Infectious Disease Research and Policy (CIDRAP) i Minneapolis hadde gitt en nøyaktig oversikt over situasjonen og hadde notert ytterligere 15 tilfeller, som førte til totalt 59. Regionale myndigheter flagget syke reisende som hadde vært i Wuhan. Dr. Michael T. Osterholm, direktør for CIDRAP, hadde vurdert at utbruddet ikke eskalerte raskt.

Den 7. januar var virologilaboratoriet ved Wuhan University de neste til å sekvensere viruset (som gjorde det til det fjerde) som matchet det sekvensert av dr. Shi ved WIV. Det kinesiske CDC hadde allerede dagen før hevet trusselnivået til det nest høyeste, men de manglet myndighet til å utstede et offentlig varsel. Senest den 8. januar hadde Wall Street Journal ført en beretning med tittelen «Nytt virus oppdaget av kinesiske forskere som etterforsker utbrudd av lungebetennelse.»

AP-rapporten antyder at Den nasjonale helsekommisjonen (NHC) i Kina var bundet opp i en byråkratisk hengemyr drevet av bekymringer for å ha tatt feil angående implikasjonene av disse funnene, forhindringen av at dr. Shis data ble publisert og ikke tillot henne å snakke offentlig. I mellomtiden ble det kinesiske CDC «plaget av hard konkurranse» om å være de første som publiserte om funnene i prestisjetunge journaler.

WHO søker informasjon

I mellomtiden hadde WHOs offisielle helsepersonal presset sine kinesiske motparterer for kritiske kliniske og diagnostiske data. Private bemerkninger omhandlet frustrasjoner over at Kina ikke var imøtekommende med tilstrekkelige data til å avgjøre om de så menneske-til-menneske overføringer. AP skrev: «WHO-ansatte debatterte hvordan de skulle presse Kina for gensekvenser og detaljerte pasientdata uten å opprøre myndigheter, bekymret som de var for å miste tilgangen og få kinesiske forskere inn i trøbbel.»

WHO har ingen tvangsfullmakter og ingen myndighet til å etterforske epidemier innen et land uavhengig av vertsnasjonen. Det fremgår helt klart av AP-rapporten at det internasjonale helseagenturet anerkjente at tid var av essensen. Dr. Mike Ryan klaget den 8. januar: «Faktum er at vi er to-til-tre uker inn i en hendelse, vi har ingen laboratoriediagnose, vi har ikke en alder, kjønn eller geografisk fordeling, vi har ikke en epi-kurve.»

Ifølge dr. Ali Mokdad, professor ved University of Washingtons Institute for Health Metrics and Evaluation, «er det åpenbart at vi kunne ha reddet flere liv og unngått mange, mange dødsfall dersom Kina og WHO hadde handlet raskere». Men han og mange eksperter antok at en konfronterende tilnærming til Kina kunne ha fått kinesiske helsemyndigheter til å avbryte samarbeidet, og med det føre til et enda mer katastrofalt scenario.

I de mellomliggende dagene skjedde det første dødsfallet av Covid-19 den 9. januar: en 61-år-gammel mann, en fast kunde ved det nå beryktede sjømatmarkedet i Wuhan. Ytterligere reisende fra Kina til Sør-Korea og Thailand ble isolert og behandlet for viral lungebetennelse.

Den 11. januar publiserte dr. Zhang fra Shanghai Public Health Clinic Cente sekvensen på virological.org, av frustrasjoner over myndighetenes forsinkelser, og besørget med det endelig verden det første glimt av det genetiske blueprint for SARS-CoV-2. Thai-forskere som hadde isolert og delvis sekvensert viruset fra en syk kinesisk tilreisende oppdaget på flyplassen den 9. januar, offentliggjorde deres funn den 13. januar, som var at viruset var identisk med dr. Zhangs sekvens.

Det essensielle i kritikken mot Kinas forsinkelse ligger i det faktum at mer enn to uker hadde gått siden den delvise sekvensen var dekodet, og mer enn ei uke siden tre andre laboratorier hadde fulle sekvenser, før sekvensene endelig ble publisert på GISAID, plattformen der forskere deler genom-sekvenser. I tillegg var det viktig å avklare om overføring fra menneske-til-menneske fant sted.

Peter Daszak, president for EcoHealthAlliances, en forsker som har brukt sin karriere på å jakte på farlige virus, tilbød en mer objektiv oversikt. Han sa: «Presset er intenst under et utbrudd for å sikre at du har rett. Det er faktisk verre å gå ut til offentligheten med en beretning som er feil, fordi offentligheten helt taper tilliten til folkehelseresponsen.»

Beijing ble raskt tvunget inn i skadekontrollmodus, og lanserte en landsdekkende nødssituasjonsplan for folkehelsen. Den 14. januar organiserte den nasjonale helsekommisjonen (NHC), ledet av partisekretær og direktør Ma Xiaowei, en konfidensiell telekonferanse med offisielle helsefunksjonærer, og besørget en formell notifisering og handlingsplan til president Xi Jinping og premier Li Keqiang. Ifølge en pressemelding: «Møtet påpekte at det er vesentlige usikkerheter i det nåværende arbeidet med forebygging og kontroll av epidemi. Selv om epidemien fortsatt er begrenset til omfanget av Wuhan City, er kilden til den nye infeksjonen med koronavirus ikke funnet, overføringsveien for epidemien er ikke blitt fullstendig forstått, og menneske-til-menneske overføringsevnen må fremdeles bli nøye overvåket.»

Til tross for denne erklæringen om en nødssituasjon på nivå 1 innen interne kretser, fortsatte WHO å slåss for å få skaffet nøyaktige kliniske data for å få bestemt omfanget av utbruddet. Først etter at en kjent spesialist på smittsomme sykdommer, dr. Zhong Nanshan, den 20. januar erklærte at det nye viruset ble overført mellom mennesker, oppfordret den kinesiske presidenten Xi Jinping om «rettidig publisering av epidemisk informasjon og utdypingen av internasjonalt samarbeid». Den 22. januar sammenkalte WHO en uavhengig komité for å ta opp om det var behov for å erklære en global helsenødssituasjon.

WHO-gjennomgang av respons fra medlemsland

WHOs uavhengige tilsyns- og rådgivende komité (IOAC) utstedte sin vurdering av agenturets respons på pandemien den 21. mai. Den opplyste at WHO først ble varslet om lungebetennelseslignende tilfeller av ukjent etiologi den 31. desember i Wuhan. WHOs arm for helsenødssituasjoner begynte nesten umiddelbart å besørge medlemslandene med oppdateringer og veiledning. IOAC skrev: «Initiell informasjon om tilfelle-dødsrate, alvorlighetsgrad og overførbarhet, som ble levert av Kina i begynnelsen av januar gjenspeilte et ufullstendig bilde av viruset, men ble oppdatert av WHO-sekretariatet etter landskontorets besøk til Wuhan fra den 20. til den 21. januar. En ufullkommen og utviklende forståelse er ikke uvanlig i den tidlige fasen av en ny sykdomsoppkomst.»

WHO erklærte en folkehelsenødssituasjon av internasjonal bekymring (PHEIC) den 30. januar, med like over 10 000 tilfeller, hvorav 80 var utenfor fastlands-Kina. IOAC refererer bekymringer for medlemslandenes varierte folkehelseresponser på erklæringen. De skrev: «Dette reiser spørsmål om medlemslandene ser på en PHEIC-erklæring som en tilstrekkelig klar trigger.» De bemerket, kritisk, at flertallet av landene var dårlig forberedt på en alvorlig pandemi og strevde for å få iverksatt folkehelsetiltak som respons på utviklingene.

«WHO-sekretariatets respons på Covid-19 var raskere enn for både MERS- og SARS-epidemiene, men dette medførte ikke like rask handling fra alle MedlemStater; dette kan indikere et gap mellom gjeldende internasjonale helseforskrifter (IHR) og MedlemStatenes forventninger til WHO-sekretariatets rolle. Denne pandemien har reist spørsmål ved om de eksisterende rollene og ansvarene som IHR tildeler til WHO-sekretariatet og MedlemStatene er bredt forstått, egnet til formålet, og fremdeles relevant for en pandemi.»

IOAC vakte også passende uro over agenturets finanser. Siden februar 2020 har WHO på tvers av tre nivåer i organisasjonen samlet inn $ 408 millioner, for sitt arbeid. Ytterligere $ 306 millioner har blitt lovet. IOAC beregner at WHO vil trenge anslagsvis $ 1,7 milliarder frem til slutten av året, som vil etterlate et finansieringsgap på $ 1,3 milliarder. Ifølge generaldirektøren er budsjettet på drøyt $ 2 milliarder av størrelsesorden for et mellomstort sykehus-budsjettet i et utviklet land.

I de mest skjærende konklusjonene skrev IOAC: «Covid-19-pandemien har store samfunnsøkonomiske konsekvenser over hele kloden, for helse, økonomier, næringsvirksomheter og på alle samfunns virkemåter og interaksjoner, på en måte som ingen annen nødssituasjon har hatt før. Ingen enkelt Medlem Stat kan håpe å beseire dette viruset utelukkende med redskapene som finnes innenfor deres egne grenser. Likevel har det vært en tydelig mangel på global solidaritet og felles formål. Det er en oppskrift for å utvide og forverre det globale utbruddet, som etterlater alle land mindre sikre. En vellykket pandemirespons er avhengig av sammenkoblede globale systemer og nettverk: av vitenskapsekspertise, medisinsk forsyning, handel, innovasjon og produksjon. Den tiltakende politiseringen av pandemirespons er en vesentlig hindring for å få bekjempet viruset, mens det forverrer andre helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser.»

I februar 2018 plasserte WHO på agenturets shortlist over prioriterte sykdommer, et hypotetisk og ukjent patogen, derfor kalt Disease X, som kunne forårsake en fremtidig pandemi som det ikke ville være noen, eller bare utilstrekkelige medisinske behandlinger for. To år senere, i begynnelsen av februar 2020, erklærte dr. Shi Zhengli fra WIV at koronaviruset som forårsaker Covid-19 bør erkjennes som den første Disease X. Samme måned skrev dr. Marion Koopmans, leder for Viroscience ved Erasmus University Medical Center i Rotterdam: «Om det vil bli begrenset og kontrollet eller ikke, dette utbruddet er raskt i ferd med å bli den første sanne pandemiske utfordringen som passer til kategorien Disease X.»

Trump-administrasjonen og den pandemiske faren

Hvis man sammenligner USAs respons på WHOs, den 11. mai 2017, tilbød Dan Coats, Director for National Intelligence (DNI), Kongressen et skriftlig vitnesbyrd under en presentasjon av etterretningssamfunnets globale trusselevaluering [Intelligence Community's Worldwide Threat Assessment] at «en nytt eller gjenkommet mikrobe, som lett kan overføres mellom mennesker og er svært sykdomsfremkallende, er fortsatt en stor trussel fordi en slik organisme har potensiale til å spre seg raskt og drepe millioner.»

Ikke desto mindre undertegnet Trump den 9. februar 2018 et lovfremlegg som kuttet $ 1,35 milliarder av midlene til CDCs forebygging og folkehelse. Den 10. april 2018, på sin andre dag på jobben som nasjonal sikkerhetsrådgiver, sa John Bolton opp Tom Bossert, Det hvite hus’ hjemlandssikkerhetsrådgiver, som hadde etterlyst en «omfattende bio-forsvarsstrategi mot pandemier og biologiske angrep», og oppløste sikkerhetsteamet for global helse.

I september 2018 hadde det amerikanske helsedepartementet (HHS) mottatt planer fra Halyard corporation for nye maskiner som kunne produsere N-95-respiratormasker i en rate av 1,5 millioner per dag, som del av en pandemiforberedende plan. Eksperter hadde rådgitt regjeringen i halvannet tiår om at slike masker var viktige. Washington Post skrev senere: «Ingen detaljer om fremskritt i Halyard-maskeprosjektet ser ut til å ha vært offentlig rapportert av regjeringen.»

Den 29. januar 2019 advarte den koordinerende etterretningssjefen (Director for National Intelligence) igjen om at USA forble sårbart for et storstilt utbrudd av en smittsom sykdom som kunne føre til massive dødsfall og få katastrofale konsekvenser for økonomien, så vel som belaste internasjonale ressurser. I oktober 2019 avsluttet Trump-administrasjonen en måneder-lang simulering med kodenavnet «Crimson Contagion». Den simulerte øvelsen forsøkte å adressere USAs respons på et luftveisvirus som begynte i Kina og spredte seg til hele verden. I en rapport merket «Utkast Ikke Distribuer», under avsnitt 5 «Ressurser», bemerket rapporten at USA manglet «PPE-beredskap i tilfelle en global pandemi og har problemer i forsyningskjeden for medisinsk utstyr, deriblant ventilatorer og annet tilleggsmedisinsk utstyr.»

Kina og WHO er nyttige syndebukker for konsekvensene av denne systematiske forsømmelsen av liv og helse for titalls av millioner mennesker, fra Trump-administrasjonens og andre imperialistiske regjeringers side, og fra den globale kapitalismens side som helhet. Hva angår WHO, er det null belegg for omsorgssvikt eller likegyldighet, selv om agenturet så visst var begrenset av sin underordning til kapitalismen og nasjon-stat-systemet. Og uansett hvor haltende og begrenset den initielle kinesiske responsen, blir disse feilene stilt i skyggen og gjort til ubetydeligheter av den mordiske uaktsomheten til Trump og andre kapitaliststyrere.

_______________________________________

Anbefalte uttalelser om koronaviruspandemien

• Dow Jones til 25 000 der antallet pandemidødsofre når 100 000 (28. mai 2020)

• Den globale pandemien og den globale krigen mot immigranter og flyktninger (27. mai 2020)

• Amerikansk pandemi-tilsløring ansvarlig for tituseners død (23. mai 2020)