Med Russland og USA-alliert Ukraina på randen av krig advarte Russlands president Vladimir Putin i sin årlige tale til nasjonen på onsdag at «arrangørene av enhver provokasjon som truer vår sikkerhets grunnleggende interesser, vil angre på det de har gjort på en måte de lenge ikke har angret.»
Putin la til, etter å ha fastslått at Moskva hittil har temperert sin respons på «uvennlige handlinger» fra utenlandske nasjoner, og fortsetter å søke sunne relasjoner til disse maktene: «Vi ønsker virkelig ikke å brenne broer. Men dersom noen tolker våre gode intensjoner som likegyldighet eller svakhet, og de selv har tenkt å brenne, eller sågar sprenge disse broene, da må de vite at Russlands respons vil være asymmetrisk, rask og tøff.»
USA har i årevis ledet en heftig antiRussland-kampanje, støttet av sine NATO-allierte, som har involvert installeringen av regjeringer som er lojale mot Washington i den tidligere sovjetiske sfæren, utvidelsen av NATO til Russlands grenser, innføringen av sanksjoner ment å lamme landets økonomi, og endeløse beskyldninger om at Vladimir Putin er ansvarlig for alt fra innblanding i amerikanske valg, til forsøk på nettangrep på amerikansk infrastruktur, og til mord.
Foreløpig har regjeringen i Ukraina, bevæpnet til støvelskaftene av Washington, eskalert angrep på russiskallierte styrker i landets østlige utbryterrepublikker, og har erklært at de har til hensikt å gjenerobre Krim, Svartehav-halvøya som ble annektert av Russland i 2014 etter kuppet i Kiev, som førte en høyreekstrem, antirussisk regjering til makten. Befolkningen på Krim stemte i overveldende grad for å bli del av Den russiske føderasjonen.
Mens Putin talte til nasjonen på onsdag kom det presseoppslag om at Kiev forflytter tankdivisjoner og militærbrigader mot Krim-grensa. Farene involvert i slike handlinger blir tydeliggjort av Putins tale. «Jeg håper ingen får det for seg å ville krysse, som de sier, den røde linja i deres relasjon til Russland. Hvor denne røde linja går, det vil vi bestemme selv, i hvert konkrete tilfelle,» uttalte den russiske presidenten.
Putin fordømte bestrebelsene for å styrte den Russland-allierte regjeringen til Alexander Lukasjenko i Hviterussland, og drepe statsoverhodet og hans familie. Minsk kunngjorde arresteringen av konspiratører i Moskva, beskyldt for å konspirere mot president Lukasjenkos og hans barns liv. Putin beskrev disse metodene som hinsides det akseptable, og sammenlignet dem med den USA-orkestrerte styrtingen av Viktor Janukovitsj i Ukraina, og forsøk på å drepe Nicolás Maduro i Venezuela. De amerikanske tilknytningene til Maduros mislykkede attentatsmenn er definitivt bevist.
Ikke desto mindre, Kreml-lederen nevnte ikke noe om den ødeleggende utviklingen i Ukraina i sin tale. Og senere på dagen antydet regjeringens talsmann Dmitry Peskov at Putin ville gjennomgå Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs uttalelser i løpet av ettermiddagen, om at han er villig til å føre samtaler med Russland. Til tross for at de iscenesatte en maktoppvisning med ansamling av tropper langs den ukrainske grensa, er Kreml klar over at situasjonen kan spinne fullstendig ut av kontroll, og at militæret kan vise seg ute av stand til å hanskes med en situasjon som vil trekke inn imperialistmaktene, fremfor alt USA og Tyskland, som ville bli et blodbad og et ormereir av konkurrerende interesser.
I gårsdagens bemerkninger nevnte Putin heller ikke Alexei Navalnyj – den høyreekstreme antiimmigrantsjåvinisten omdannet til «demokrat», «antikorrupsjon»-korsfarer og «frihetskjemper» som har blitt gjort til et cause célèbre av Washington, Berlin og vestens borgerlige medier. Landsdekkende protester som ble kalt av Navalnys støttespillere til å sammenfalle med den russiske presidentens tale, trakk i går bare små folkemengder. Regjeringen arresterte mange arrangører av demonstrasjoner, for å ha holdt uautoriserte ansamlinger.
Selv der han konfronterer en alvorlig geopolitisk krise mot Russlands vestlige del, viet den russiske presidenten mer enn åtti prosent av sin tale til innenlandske spørsmål, og særlig koronaviruset og økonomien.
Han lovet engangsutbetalinger på 10 000 rubler (NOK 1 084) for hvert barn i skolealder i hver russiske familie, månedlige stipendier på 5 650 rubler (NOK 609) for husholdninger med én forelder, og 6 350 rubler (NOK 692) for fattige, gravide kvinner og 100 prosent lønnsdekning for foreldre som forlater jobben for å ta seg av et sykt barn under syv år.
Motorveier skal forlenges, delvis refusjon av kostnadene ved å dra til kursteder og sanitæranlegg opprettholdes, økonomisk støtte og gjeldslette for regionene. Krisen i arbeidsmarkedet, som har resultert i masseoppsigelser, skal visstnok løses innen utgangen av året. Innen 2030 vil Russlands gjennomsnittlige levealder stige til 78. Leger, sykepleiere og forskere som kjemper mot Covid-19 fikk deres takk, og innbyggerne ble oppfordret til å bli vaksinert. Putin har gitt lignende begrensede sosiale løfter utallige ganger før, og nesten ingen av dem ble noensinne oppfylt.
Forøvrig, tar man i betraktning det russiske samfunnets tilstand utgjør alt dette veldig lite. Mens initieringen av massevaksinering har ført til en nedgang av daglige nye koronavirustilfeller fra toppnivået på over 10 000 tidligere i år, erklærte Russlands etat for forbrukerrettigheter og menneskelig velvære Covid-19-situasjonen i landet som «ustabil», med nye infeksjoner som fortsetter å sveve rundt 8 000 til 9 000 tilfeller per dag. Det offisielle antallet dødsfall, som er på over 105 000, antas allment å være en grov undervurdering. Videre er utstrakt vaksinenøling, til tross for store anstrengelser – et uttrykk for den manglende tilliten til Putin-regjeringen – fortsatt et problem, og landet har administrert litt over 16,5 millioner vaksinedoser, nok til å dekke bare 5,7 prosent av befolkningen med en to-dose servering.
Familier har fremdeles ikke kommet seg fra det offisielle fallet på 4,8 prosent i realinntekt i 2020. Den gjennomsnittlige månedslønna på 51 100 rubler (NOK 5 563) er ikke tilstrekkelig til å dekke grunnleggende utgifter eller dekke kostnadene for stigende priser på basisvarer, så husholdningenes gjeld har steget. Eksperter spår at personlige konkurser vil stige til 178 500 innen utgangen av 2021, sammenlignet med 119 000 i 2020. Og mens Covid-19-relaterte stimulansutbetalinger forhindret noen barnefamilier fra å gli ut i fattigdom i 2020, er fattigdomsraten blant barnløse husholdninger doblet siden pandemien begynte.
Gazeta.Ru publiserte i forrige uke en rapport som beskriver inntektene til offisielle embetsrepresentanter. Statsminister Misjustin tjente offisielt 20 millioner rubler (NOK 2 175 306) og hans kone ytterligere 64 millioner rubler (NOK 6 960 981). Denis Manturov, minister for industri og handel, så en inntektsstigning på 27 prosent til nesten 154 millioner rubler (NOK 16,68 millioner). Dette er likevel så godt som ingenting sammenlignet med rikdommene kontrollert av oligarkene. Russlands ti rikeste eide i 2020 en samlet formue på $ 151,6 milliarder (NOK 1 264,48 milliarder).