En stor studie publisert i mars i tidsskriftet Population and Development Review [‘Befolkning og utvikling’] estimerer at den globale forventede levealder i 2020 falt med anslagsvis 0,92 år, og i 2021 med ytterligere 0,72 år. Dette er de første nedgangene i global forventet levealder siden FN begynte å spore dette tallet i 1950, og den verste siden andre verdenskrig som drepte det som er estimert å være over 70 millioner mennesker.

Studien, skrevet av sosiologen dr. Patrick Heuveline fra University of California, Los Angeles, er høyst betydningsfull ved at den er den første som estimerer et fall i den forventede globale levealder forårsaket av Covid-19-pandemien.

Rapporten bemerker: «Årlige nedganger i forventet levealder ... synes å ha overskredet to år i minst 50 land, på et eller annet tidspunkt før slutten av 2021. Årlige nedganger av denne størrelsesordenen har siden 1950 bare blitt observert i sjeldne tilfeller, som i Kambodsja på 1970-tallet, i Rwanda på 1990-tallet, og muligens i noen afrikanske nasjoner sør for Sahara på høyden av pandemien med ervervet immunsviktsyndrom (AIDS).

Før 2020 hadde det vært en uavbrutt 69-år-lang økning av forventet levealder siden FN begynte å beregne dette tallet, fra 1950 da forventet levealder var 45,7 år, til 2019 da den hadde nådd 72,6 år, med et gjennomsnitt på 0,39 leveår tillagt årlig.

Rapporten bemerker: «De største årlige vinningene, mer enn 0,7 år fra 1964 til 1968, reflekterer globale folkehelsekampanjers suksess, spesielt med barnevaksinasjonsprogrammer.» Ytterligere folkehelseinitiativer iverksatt i mange land i den tidsperioden inkluderte filtrering og kloring av vannforsyninger, utviklingen av sanitærinfrastruktur, dreneringen av sumper, pasteurisering av melk og vaksinasjonsmassekampanjer, blant mange andre vitenskapelige oppnåelser.

Over de to siste tiårene kom denne progressive forlengelsen av forventet levealder under tiltakende angrep, der oppløsingen av USSR i 1991 og utbruddet av amerikansk imperialisme satte i gang tre tiår med uopphørlig sosial kontrarevolusjon på verdensbasis. Rapporten bemerker at i årene før pandemien, «gikk den årlige økningen av den globale forventede levealder … ned til under gjennomsnittet for perioden fra 1950 til 2019 på 0,39 år, og i perioden fra 2015 til 2018 ned til under 0,3 år, og i 2019 ned til under 0,2 år.»

Pandemien har raskt akselerert denne tilbakegangen, og har vist seg å være en av de dødeligste patogener som noen gang har herjet menneskelig sivilisasjon. Sammenligningen av pandemien med verdenskriger er ingen overdrivelse. Ifølge en studie publisert i The Lancet var globale overtallige dødsfall de to siste årene 18,2 millioner innen utgangen av 2021, nesten tilsvarende alle dødsfallene under den første verdenskrig.

Til forskjell fra tidligere pandemier var alle aspekter av Covid-19-pandemien både forutsigbare og forebyggbare, som dokumentert av dusinvis av vitenskapelige artikler, bøker og til-og-med filmer, utgitt bare siden begynnelsen av det 21. århundre. På hvert et trinn på veien forsikret finansoligarkiet og dets politiske representanter at profitter ble prioritert framfor menneskeliv og velvære.

For å si det kortfattet, nedgangen i forventet levealder er et konkret helsemål for de politiske orienteringene for sosialt mord, med monetære verdier som kan anskueliggjøres av den samtidige stigningen i aksjemarkedsindeksene.

I USA og mange andre land har deler av styringselitene lenge tatt til orde for å senke forventet levealder. De ønsket pandemien velkommen som et positivt gode for å få tynnet ut befolkningen av eldre og helsehemmede, redusere pensjonsforpliktelsene og kutte sosiale tjenester.

På nasjonalt nivå opplevde åtte land de to siste årene betydelige nedganger i forventet levealder, på mer enn fire år. Disse inkluderer fem land i Latin-Amerika – Peru (5,6 år), Guatemala (4,8), Paraguay (4,7), Bolivia (4,1) og Mexico (4,0) – og tre i Europa, med Russland (4,3), Bulgaria (4,1) og Nord-Makedonia (4.1).

Studien estimerer at i 53 land, deriblant USA, falt forventet levealder med over to år i løpet av pandemiens verste 12-månedersperiode. Mange andre land opplevde enda verre 12-måneders perioder med synkende forventet levealder, deriblant Tunisia (3,4 år), Sør-Afrika (3,1), Egypt (2,3), Bosnia-Hercegovina (4,0), Nord-Makedonia (4,0), Filippinene (3,0), India (2,6), Kasakhstan (3,2), Libanon (3,4), og flere. Forventet levealder økte imidlertid i flere land i Asia-Stillehavsregionen der elimineringsstrategier ble anvendt, inkludert Kina med en befolkning på 1,4 milliarder mennesker.

For å verdsette den fulle innvirkningen av studiens funn er det verdt å bemerke at FN i 2019 forventet at den globale forventede levealder i 2020 ville øke med 0,18 år. Implikasjonen er at dersom styringselitene hadde truffet de nødvendige tiltakene for å eliminere Covid-19 i perioden januar til mars 2020 da kunne verdens befolkning ha forventet en levetid to år lengre enn hva den nå er. I stedet har den globale forventede levealder sunket til under 2013-nivåene, med et tiår med vinninger i forventet levealder som forsvant for hele menneskeheten.

I tillegg til det massive tapet av liv har det også vært et kollosalt tap i levekår og velvære. En fersk studie utført av forskere fra University of Michigan estimerte at omtrent 43 prosent av rapporterte infeksjoner over hele verden har ført til Long Covid, med mer enn 100 millioner mennesker som sannsynligvis opplever forskjellige symptomer som kan påvirke nesten alle av kroppens organer.

Hos en betydelig undergruppe av Long Covid-pasienter kan tilstanden være ganske hemmende og føre til manglende evne til å jobbe eller ta vare på seg selv. Nyere studier har assosiert selv milde Covid-19-infeksjoner med en økning i dødelighet av alle årsaker.

Dr. Heuvelines rapport tjener som en knusende anklage mot verdenskapitalismens respons på denne globale katastrofen. Som et uttrykk for borgerskapets tause brutalitet har ikke en eneste av selskapsmedias kanaler rapportert om den banebrytende studien. Tausheten om rapporten fra medias og alle verdens regjeringers side understreker deres skyldighet i den største sosiale forbrytelsen siden den andre verdenskrig.

Bortsett fra Kina og en håndfull land i Asia-Stillehavsregionen, som eliminerte Covid-19 tidlig i 2020, nektet verdens kapitalistregjeringer å implementere de nødvendige tiltakene for å stoppe virusets overføring. I stedet fulgte de enten den mest brutale strategien for «flokkimmunitets», med masseinfeksjon, eller de opprettholdt et forehavende om å implementere begrensede avbøtende tiltak, som alle ble skrotet under bølga av omikron-subvarianten BA.1.

Disse politiske orienteringene forårsaket utviklingen av stadig flere smittsomme og vaksineresistente varianter, der omikron-subvarianten BA.2 er den farligste så langt. Kina er nå det eneste store landet som fortsatt slåss for en Zero-Covid-strategi, og er for tiden i kamp mot deres verste utbrudd siden pandemien rammet, nå forårsaket av BA.2-varianten, med et rekordnivå på mer enn 20 000 infeksjonstilfeller rapportert på tirsdag.

Vestlige medier hviner nå at Kina må droppe Zero-Covid-strategien, vel vitende at det kan forårsake millioner av dødsfall i det tettbefolkede landet. Samtidig heier de på USA-NATO-eskaleringen av pådriveren for krig med Russland, som truer med å utløse en nukleær tredje verdenskrig.

Både responsen på pandemien og den eskalerende pådriveren til krig uttrykker kapitalistsystemets kriminalitet og bankerott, som driver menneskeheten mot katastrofe. Det samme kriminelle finansoligarkiet som siden starten av pandemien har mesket seg og ansamlet billioner av dollar, streber nå etter en imperialistisk oppstykking av Russland, Kina og hele den eurasiske landmassen, for direkte å kunne utbytte regionens enorme ressurser og arbeiderklassebefolkning.

World Socialist Web Site initierte rett før starten av omikronbølga Globale Arbeideres Gransking av Covid-19-pandemien, som samler vitnesbyrd fra arbeidere, forskere og antiCovid-aktivister over hele verden, for å avdekke og dokumentere den katastrofale responsen på pandemien. Disse bestrebelsene må utvides i alle land, og funnene må populariseres innen arbeiderklassen.

Framfor alt er det livsnødvendig å bygge en massebevegelse forankret i den internasjonale arbeiderklassen i en uforsonlig kamp mot krig, og for en strategi for å eliminere Covid-19 over hele verden.

Bare den universelle anvendelsen av alle folkehelsetiltak på en verdensmålestokk, inkludert betalte nedstengninger, massetesting, kontaktsporing, isolering av infiserte pasienter og karantener for eksponerte personer, globalt koordinert besørging av vaksiner og medisinske behandlinger, besørging og påbudt anvendelse av munnbind av høy kvalitet, av typen N95 [europeisk benevnelse FFP-2] eller bedre, og mer, kan få stoppet pandemien og fornye veksten i den globale forventede levealder.

Den kombinerte kampen mot krig og mot pandemien er inherent en global kamp med revolusjonære implikasjoner. Bare den sosialistiske omveltingen av det forfalne og utdaterte kapitalistiske nasjon-stat-systemet kan stoppe den videre nedgangen til krig, pest og barbari. Den 1. mai skal Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) være vertskap for årets online-stevne – International May Day Online Rally – for å samle arbeiderklassen for å stoppe krigen og pandemien og for å gjenoppbygge samfunnet på sosialistiske grunnlag.