På oppfordring fra Biden-administrasjonen har verdens kapitalistpolitikere, administrerende direktører og kjøpte journalister sluppet løs en flom av krokodilletårer over den globale matkrisen, som de hevder ble egenhendig skapt av Vladimir Putin.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen bekjente i hennes tale mandag til en velnært forsamling på World Economic Forum i Davos, Sveits, en nyvunnet bekymring for de «skjøre landene og sårbare befolkningene» som vil «lide mest» av stigende matvarepriser. Samlingen av milliardærer applauderte selvrettferdig da den tidligere tyske forsvarsministeren beskyldte Russland for «skammelig» profittering på sult. Hoder nikket alvorlig da hun innstendig oppfordret sitt publikum til å hjelpe FNs Verdens matvareprogram, og besørge «World Food Program med forsyningene det så sårt trenger», for å lindre trusselen om massehungersnød.
Reinspikka hykleri. David Beasley, president for FNs Verdens matvareprogram, utstedte for seks måneder siden en «éngangsoppfordring til milliardærer om å bidra til å bekjempe hungersnød», som forklarte at dersom verdens rikeste individer donerte bare $ 6,6 milliarder av deres samlede besittelser på $ 13,1 billioner (eller 0,04 prosent av totalen), da kunne verdens sult elimineres i 2022 og millioner av liv kunne reddes.
Denne forespørselen falt helt forutsigbart på døve ører, og i løpet av de seks neste månedene, i en moderne verden med den mest fenomenale teknologiske framgang, døde 4,5 millioner mennesker på den eldste måten man kan tenke seg. 9 millioner mennesker sulter i hjel hvert år, med knapt en kommentar i kapitalistmediene, som bare henter fram de døde når de tråler etter krigspropaganda.
Den virkelige kilden til masseunderernæring og verdenssult er kapitalismen. Oxfam ga denne uka ut en rapport som detaljerer den massive veksten av sosial ulikhet i løpet av perioden med koronaviruspandemien, som har drept 20 millioner mennesker. Oxfam rapporterte at en ny milliardær «har blitt preget i gjennomsnitt hver 30. time under pandemien», derav 62 individer som tjente deres penger av å profittere på stigende matpriser i agribusiness-industrien. «Storselskaper og milliardærdynastiene som kontrollerer så mye av vårt matsystemet ser deres profitter skyte til værs,» står det i rapporten.
For eksempel, da von der Leyen fordømte Vladimir Putin for å «bruke sult og kornprodukter for å utøve makt», var det to menn til stede i hennes publikum – Cargill’s CEO [Chief Executive Officer], adm. dir. David MacLennan, og selskapets nestkommanderende Brian Sikes, COO [Chief Operating Officer] – som kan ha tatt del i applausen. Ifølge Oxfam-rapporten økte Cargill-familien sin samlede formue med $ 14,4 milliarder siden starten av pandemien, nok til å mate verdens sultne to ganger og fortsatt ha milliarder til overs.
Som Covid-19-pandemien har vist er det ingen grense for det antall liv kapitalistklassen vil ofre i stedet for å skille seg av med selv den minste brøkdel av sin rikdom. Arkitektene bak USA-NATOs stedfortrederkrig mot Russland er på samme måte beredt til å ofre milliarder av arbeidende menneskers liv – både gjennom sult og nukleær katastrofe – for å underlegge seg Russland og erobre landets rikdommer.
Hva angår den nåværende stigningen i matvareprisene er det først og fremst den amerikanske regjeringen og dens imperialistallierte som er ansvarlige. Joe Biden har gjentatte ganger uttalt at den amerikanske regjeringens mål er å sikre en «lang og smertelig krig», og økningen i matvareprisene er i stor grad en respons på USA-ledede sanksjoner. Som resultat av forlengelsen av krigen, som Egypts utenriksminister sa til Financial Times, «vil millioner dø».
En bransjeekspert fortalte FNs sikkerhetsråd i forrige uke: «Dette er som et jordskjelv. Vi står i fare for en ekstraordinær mengde menneskelig lidelse.» Ifølge en rapport fra Eurasia Group den 23. mai, har ytterligere 400 millioner mennesker blitt gjort matusikre på bare 90 dager, hvilket bringer totalen til svimlende 1,6 milliarder. Den samme rapporten forklarer at dersom krigen fortsetter vil de globale matvareprisene stige med 45 prosent i år, en økning uten sidestykke.
Lovproposisjonen for militærhjelp på $ 40 milliarder som denne måneden ble vedtatt av den amerikanske Kongressen, er bevisst innrettet på å forlenge krigen, og vil forsterke matkrisen massivt ved å forpurre plantesesongene. Småpengene som lovforslaget allokerer for «humanitær» bistand er bare vinduspynt. Nesten alt av det vil havne i lommene til korrupte funksjonærer og kriminelle, akkurat som USAs «bistandsmidler» under okkupasjonene av Afghanistan og Irak.
Hver en politiker og organisasjon som støttet dette lovforslaget har stemt for å ta mat ut av munnen fra millioner av arbeidende mennesker over hele verden. Dette inkluderer Alexandria Ocasio-Cortez [engelsk tekst], Bernie Sanders, Rashida Tlaib, Ilhan Omar og Jamaal Bowman, Democratic Socialists of America, og internasjonale «venstre»-grupper som International Socialist League [engelsk tekst], det franske Nytt Antikapitalistisk Parti (NPA), og hele verdens grønne miljøpartier. I deres støtte til krigen har de uutslettelig markert seg som fiender av arbeiderklassen, for hvem krigen har en katastrofal innvirkning.
Intensiveringen av matkrisen kaster massene av arbeidere inn i klassekamp. Massive nivåer av sosial ulikhet og den konstante pumpingen av penger inn i finansmarkedene har skapt en inflasjon ute av kontroll, som driver opp kostnadene for alle produkter og grunnleggende livsnødvendigheter.
David Beasley, direktør for FNs World Food Program, advarte nylig: «Vi ser allerede opptøyer og protester som finner sted mens vi snakker – på Sri Lanka, i Indonesia, Pakistan, Peru. Vi har sett destabiliserende dynamikk allerede i Sahel, fra Burkina Faso til Mali og Tsjad. Dette er bare forvarsler og tegn på ting som kommer.»
Masseprotester har nå brutt ut over hele Iran, der en økning på 300 prosent for melbaserte råvarer har provosert fram demonstrasjoner som sammenfalt med arbeideres streiker i storbyer som Teheran, med en befolkning på 8,5 millioner. Pågående protester og streiker av landsomfattende karakter fortsetter på Sri Lanka, i Peru og andre steder.
I alle land tjener fagforeningene til å legge en brems på klassekampen, og forhindre arbeidere fra å føre en samlet kamp for at presserende sosiale behov imøtekommes.
I Tunisia ble landets hovedfagforbundet tvunget til å kunngjøre forberedelser for en generalstreik for å avverge spøkelset av massive spontanaksjoner. Helsetjenestearbeidere over hele Eastern Cape-provinsen i Sør-Afrika gikk denne måneden til streik uten fagforeningenes godkjenning, som resultat av stigende matvarepriser og den katastrofale innvirkningen pandemien har hatt på helsevesenet. I Argentina satte bussjåfører i byen Cordoba i gang en spontanstreik, over matpriser og andre levekostnader.
Denne bevegelsen er ikke isolert til utviklingsland og såkalte framvoksende markeder. Bagasjehåndterere på lufthavna Kastrup i København startet sist helg en uanmeldt spontanstreik på grunn av økende kostnader for mat og andre grunnleggende nødvendigheter. Dansk presse meldte: «Den dansk arbeidsretten besluttet søndag at bagasjepersonalet må gjenoppta arbeidet igjen på mandag, men rettsordren ble ikke overholdt.» Flyproduksjonsarbeidere i Saint-Nazaire i Frankrike har lansert spontane arbeidsnedleggelser på daglig basis, over lønninger og økte levekostnader.
I Storbritannia har sentralbanken Bank of England kalt levekostnadskrisen «apokalyptisk». Arbeidere konfronterer 9 prosent inflasjon og en rekordøkning av deres gass- og strømregninger på hele 54 prosent. Ifølge en Ipsos-rundspørring er 85 prosent av britene bekymret for virkningen de neste seks månedene av stigende levekostnader.
I denne eksplosive konteksten er streiken til 1 000 arbeidere på flere olje- og gassrigger i Nordsjøen, med krav om massive lønnshevinger for å ta høyde for de økende levekostnadene, et kraftig tegn på at arbeidere ser på fagforeningene som hindringer – ikke som tilretteleggere – i kampen mot de stigende levekostnadene. Selv om streiken ble utsatt for en medieblackout bemerket én rapport med industrinyheter: «Lønnsrevolusjonen har startet – vi skiller ikke ut ett enkeltselskap, men industrien over hele verden som helhet.»
Det er ingen måte å kunne takle levekostnadskrisen, eller den globale matkrisen, innenfor rammeverket av en individuell kamp mot én arbeidsgiver eller ett selskap, uansett hvor militant den føres. I kampen for overkommelige priser for mat og grunnleggende livsnødvendigheter, og en massiv lønnsøkning, må arbeiderklassen forene seg på tvers av arbeidsplasser, på tvers av bransjer og på tvers av land, for å samle sin fulle styrke.
Kampen er en politisk kamp mot hele kapitalistklassen, og mot regjeringene de kontrollerer. Den kan ikke vinnes uten å stoppe imperialistkrig, som tapper menneskehetens teknologiske genialitet og industrielle makt, og retter den inn mot død og ødeleggelse, når det overalt er desperate behov for å redde og forbedre liv. Dette krever sosialistisk revolusjon, eksproprieringen av de rikes rikdommer og plassering av verdens produktivkrefter under arbeiderklassens demokratiske kontroll, for å avskaffe sult og nød for alltid.
Vi oppfordrer alle arbeidere som er interessert i å bli med i denne internasjonale bevegelsen av arbeiderklassen til i dag å kontakte Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer - International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWARFC).