Nesten hundre statssjefer og 45 000 delegater fra 200 land deltar på FNs 27. klimakonferanse (COP 27), United Nations Framework for Climate Change Conference (UNFCCC), som startet tidligere denne uka i Sharm el-Sheikh i Egypt. Det er et av de største internasjonale møtene i nyere tid.

Men i motsetning til tidligere klimatoppmøter prøver deltakerne knapt å gi inntrykk av at de gjør noe med klimakatastrofen. Lederne for imperialistregjeringene som ankom leste noen hule fraser om miljøvern fra teleprompteren og forsvant deretter inn på bakrommene for å planlegge deres engasjement i konfliktene med Russland og Kina, og utvikle planer for å dominere de tidligere kolonilandene.

NATOs proxy-krig mot Russland i Ukraina og forberedelsene for en militær konfrontasjon med Kina har lansert en ny omfordeling av verden mellom imperialistmaktene, som utkjempes på alle kontinenter, medregnet polarområdene, og med alle tilgjengelige økonomiske, politiske og militære virkemidler. «Klimabeskyttelse» blir satt til tjeneste for disse imperialistintrigene – og omgjort til dens motsetning.

Den egyptiske diktatoren Abdel Fatah al-Sisi, som er vert for konferansen, sørger for uforstyrret gjennomføring av imperialistenes intriger. Det luksuriøse turiststedet Sharm el-Sheikh sør på Sinai-halvøya er vanskelig å nå bortsett fra med fly. Stedet er bevoktet av en hær av tungt bevæpnede soldater som undertrykker enhver protest. For de miljøvernaktivister som likevel kom seg fram til konferansestedet er det opprettet en egen sone der de kan protestere, fjernt fra offentligheten og under sikkerhetsstyrkenes årvåkne tilsyn.

Al-Sisi, som kom til makten i et blodig coup d’état i 2013, styrer Egypt med jernhånd. Han tillater ingen seriøs politisk opposisjon eller ytrings- og pressefrihet. 60 000 politiske fanger er innesperret i regimets fengsler, mange av dem med dødsdommer. Tortur og utenomrettslige drap er vanlig forekommende. Umiddelbart før konferansen startet ble rundt 150 personer arrestert av politiske årsaker i flere egyptiske byer.

Men mens imperialistmaktene aldri går lei av å påberope seg «menneskerettigheter» mot Kina eller andre rivaler, ga de avkall på dette prinsippet i Egypt. Al-Sisi er tross alt en av deres viktigste allierte i Midtøsten.

«På motorveien til klimahelvete»

FNs generalsekretær António Guterres åpnet klimakonferansen, der han i et sjeldent snev av ærlighet kom med advarselen at verden er «på motorveien til klimahelvete – med foten på gasspedalen». Dette var ingen verbal overdrivelse, men en nøktern faktaerklæring.

Alle tilgjengelige vitenskapelige data viser at klimagassutslippene – hovedårsaken til global oppvarming – fortsetter å stige 30 år etter den første verdensklimakonferansen i Rio de Janeiro. Fra 1850 til 1960 økte konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren lineært fra 285 til 320 parts per million (ppm), og har siden steget eksponentielt til 418 ppm. Kurva peker fortsatt oppover.

Målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader Celsius (°C) sammenlignet med førindustrielle nivåer, som ble satt på verdens klimakonferanse i Paris i 2015, er for lengst forlatt. UNFCCC har beregnet at utslippene vil øke med ytterligere 10,6 prosent innen 2030, selv om alle land følger deres nasjonale reduksjonsplaner (Nationally Determined Contribution, NDC) som de har lagt fram. For å nå målet på 1,5 °C vil det imidlertid være nødvendig med en utslippsreduksjon på 43 prosent. I beste fall begrenser gjeldende planer den globale oppvarmingen til 2,5 °C innen 2100, ifølge UNFCCC. Så langt har bare 26 av nesten 200 land sendt inn deres NDC.

Den nærmende katastrofen er allerede synlig. Selv om jordas gjennomsnittstemperatur bare har steget med 1,15 °C siden slutten av 1800-tallet, ødelegger allerede ekstreme værhendelser som hetebølger, kraftige regnskyll og orkaner millioner av menneskers levebrød. Stigningen av havnivået som følge av nedsmelting av isbreer og polkappene vil føre til enda større katastrofer.

Sommerens flom i Pakistan, som krevde 1 700 menneskeliv, skadet mer enn 12 000 og fordrevet minst 33 millioner, gir et inntrykk av de kommende dramaene. I mellomtiden sprer sykdommer som malaria, dengue og kolera seg ukontrollert i det herjede landet, og fortsetter å kreve liv.

Lignende katastrofer finner sted i Afrika, stort sett ignorert av internasjonale medier. Store deler av det sentrale Sahel står for tiden under vann. Etter år med tørke har flom vasket vekk den gjenværende fruktbare jorda og oversvømmet hele byer. Millioner av mennesker er berørt i Tsjad, Nigeria, Sør-Sudan og Sudan. Samtidig fortsetter år med tørke i Etiopia, Somalia, deler av Kenya og det sørlige Madagaskar, og truer ytterligere millioner med sult og død.

Også i Europa og USA har antallet og omfanget av skogbranner, flommer og tornadoer økt merkbart de siste årene.

Men imperialistmaktene haster mot avgrunnen. Det er ingen forslag på Sharm el-Sheikh-toppmøtet om å endre retning. Tvert imot, de helt utilstrekkelige vedtakene fra tidligere verdensklimakonferanser er siden de ble vedtatt i stor grad forlatt.

Krig og klimaet

Én av hovedårsakene til dette er imperialistoffensiven mot Russland og Kina.

Sanksjonene mot russisk gass og olje har ført til en eksplosjon i energiprisene. Mange land har derfor besluttet igjen å brenne kull og andre energikilder med høye utslipp, og setter allerede vedtatte programmer for å fase ut kull på vent. Spesielt fattigere land er knapt i stand til å finansiere overgangen til miljøvennlig energi, på grunn av høye energiprisene og de stigende lånerentene.

Ifølge Climate Action Tracker, et internasjonalt team av klimaforskere, som presenterte deres nylige rapport i Sharm el-Sheikh, har fraværet av på russisk gass også ført til en «aggressiv utvidelse» av volumene av flytende naturgass. LNG-kapasiteten vil innen 2030, på alle kontinenter til sammen, øke med 235 prosent, slik at det ved slutten av tiåret, med full kapasitetsutnyttelse, vil bli forbrukt dobbelt så mye flytende naturgass som Russland eksporterte i fjor. Klimaskadelige karbondioksidutslipp steg følgelig til i underkant av to milliarder tonn, hvilket er «uforenlig» med å få begrenset den globale oppvarmingen.

De som har mest nytte av denne utviklingen er land som USA og Qatar, som takket være LNG-teknologi er i stand til å selge deres gassoverskudd over lange avstander.

Imperialistmaktenes tiltak for å redusere deres avhengighet av det kinesiske markedet og dets produkter og råvarer, som forberedelse til en krig mot Kina har utløst en voldsom kamp for alternativer, som i Sharm el-Sheikh blir utkjempet delvis åpent, delvis skjult.

Den tyske regjeringen har tatt en spesielt nakent frekk tilnærming, der den skamløst har forfulgte sine økonomiske og geopolitiske interesser under det falske banneret klimabeskyttelse. De Grønne, som leder Tysklands utenriks-, økonomi- og miljødepartement, spiller en ledende rolle i dette.

Forbundskansler Olaf Scholz (sosialdemokratene; SPD) anvendte hans to-dager-lange besøk i Sharm el-Sheikh til å sluttføre kontrakten for det største byggeprosjektet i Egypts moderne historie, et prosjekt på mange milliarder dollar. Et konsortium rundt Siemens Mobility skal bygge et 2 000 kilometer lang høyhastighetsnettverk og levere passasjertog og godslokomotiver til det. Nettverket skal opereres av et datterselskap av Deutsche Bahn, Tysklands nasjonale jernbaneselskap.

Forbundskansleren avtalte, i en åpenbar bestridelse av hans egen regjerings offisielle klimapolitiske mål, å bygge ut nye gassfelt sammen med Senegal. Tyskland har også holdt et våkent øye med Kongo. Landet er «rikelig velsignet med råvarer som diamanter, gull, kobber, kobolt, tinn og litium», skriver det tyske konservative avisa FAZ i en smigrende artikkel om den kongolesiske aktivisten Neema Namadamu, som deltok på klimatoppmøtet. «Nye olje- og gassreserver har nylig vakt stor interesse. Spesielt siden de vestlige statene er desperat på jakt etter alternative leverandører til Russland.»

Ikke alle de tilstedeværende regjeringssjefene viste deres imperialistiske ambisjoner like åpent som Scholz. Men det er ingen tvil om at Emmanuel Macron, Rishi Sunak, Giorgia Meloni, Ursula von der Leyen og Joe Biden, som avla et seint besøk på fredagens klimakonferanse på vei til G20-toppmøtet på Bali, la tilsvarende press på andre delegasjoner i Sharm el-Sheikh med «uimotståelige tilbud».

Klimakrisen krever en sosialistisk løsning

Skulle noen fortsatt trenge bevis på at klimakatastrofen ikke kan stoppes ved å legge press på kapitalistregjeringer og kapitalistpolitikere, så besørget toppmøtet i Sharm el-Sheikh dem i rikt monn. Årsaken til dette perspektivets fallitt, som er det som forfektes av Fridays for Future og andre miljøbevegelser, er ikke ganske enkelt individuelle regjeringers eller politikeres ondsinnede intensjoner, men karakteren av det kapitalistiske systemet de forsvarer.

Klimakrisen kan bare løses globalt. Drivhusgasser stopper ikke ved landegrensene, og en bærekraftig organisering av energiforsyningen som tar miljøbeskyttelse med i betraktning er kun mulig på global skala. Den vitenskapelige kunnskapen, de tekniske midlene og de materielle ressursene for en slik løsning foreligger, og på disse områdene er det er gjort enorme framskritt de siste tiårene.

Men en slik global løsning er ikke mulig i et sosialt system basert på nasjon-stater, som innbitt slåss for global dominans, og underordningen av alle aspekter av det økonomiske liv til en liten minoritets profitter og berikelse.

Ifølge en ny studie fra Oxfam er 125 milliardærer og deres investeringer ansvarlige for mer klimagassutslipp enn land som Frankrike, Egypt eller Argentina. En av disse milliardærene slipper ut 393 millioner tonn CO2 i året, én million ganger mer enn noe medlem av de lavere 90 prosentene på samfunnets inntektsstige.

Kapitalistene og deres regjeringer er i stand til hva som helst for å forsvare deres rikdom og privilegier. De har bevist deres likegyldighet til menneskeliv under pandemien der de har satt profitt foran menneskeliv. Dette er grunnen til at nesten 7 millioner mennesker over hele verden offisielt har dødd av koronaviruset, da ikke medregnet det høye antallet urapporterte tilfeller. Og pandemien fortsetter å spre seg. De viser den samme hensynsløsheten der de risikerer atomkrig med Russland og Kina, og truer den menneskelige sivilisasjon, og der de fortsetter å nære klimaendringene.

Som en studie publisert av tidsskriftet Nature viser, er det en nær sammenheng mellom pandemien og klimakrisen. Studien konkluderer med at progressive klimaendringer dramatisk vil øke potensialet for at virus som allerede finnes i dyrepopulasjoner sprer seg til mennesker, slik det allerede var tilfelle med SARS-CoV-2, HIV og Ebola.

Klimakrisen krever en sosialistisk løsning. Etter utbruddet av den andre verdenskrig skrev Leo Trotskij, den ledende sosialisten og marxisten i hans tid:

«Med det nåværende nivået av teknologi og arbeidernes ferdigheter, er det fullt mulig å skape tilstrekkelige betingelser for hele menneskehetens materielle og åndelige utvikling. Det ville bare være nødvendig å organisere det økonomiske livet i hvert land og over hele planeten vår på rett måte, vitenskapelig og rasjonelt, i henhold til en generell plan. Så lenge imidlertid samfunnets viktigste produktivkrefter holdes av truster, det vil si av isolerte kapitalistklikker, og så lenge nasjonalstaten forblir et smidig verktøy i disse klikkenes hender, da må uunngåelig kampen om markeder og kilder til råvarer, for å dominere verden, anta en mer og mer destruktiv karakter. Statsmakten og økonomiens dominans kan bare rives ut av hendene på disse rovgriske imperialistklikkene av den revolusjonære arbeiderklassen.»

Dette er like sant i dag som den gang det ble skrevet. Overvinnelsen av klimakrisa – så vel som kampen mot krig og sosial forringelse – er bare mulig gjennom byggingen av en uavhengig, sosialistisk bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen og styrtingen av kapitalismen.