Washington Post beretter i en knusende rapport på mer enn 7 000 ord, publisert på nettet søndag og i avisas trykte utgave mandag, om beslutningene og handlingene i justisdepartementet (DOJ) gjennom Biden-administrasjonens to første år, der det ble blokkert for en etterforskning av Donald Trumps handlinger da han forsøkte å omstøte 2020-valget, og som kulminerte med det voldelige kuppforsøket 6. januar 2021.

Tusenvis av supportere, innkalt til Washington av Trump, samlet seg den dagen utenfor Det hvite hus der de ble bedt av Trump om å marsjere mot Capitol og «slåss» mot kongressbekreftelsen av hans valgnederlag. De marsjerte mot Kongressen, brøyt gjennom politilinjene – en aksjon anført av organiserte fascistgrupper – og stormet inn i Capitol-bygningen. De ropte ut død over visepresident Mike Pence og House Speaker Nancy Pelosi, de to ledende embetsrepresentantene involvert i den seremonielle opptellingen av delstatenes valgdelegat-stemmer som skulle sertifisere resultatene av presidentvalget i november.

Etter at Representantenes hus stemte for å riksrettstiltale Trump og Senatet stemte for å frifinne ham, ble videre handling overlatt til justisdepartementet (DOJ), da Trump som eks-president var en privat borger som kunne holdes fullt ansvarlig under veletablerte straffelover.

DOJ, under Merrick Garland som nyinstallert justisminister, tok i stedet den mest omstendelige tilnærmingen overhodet mulig, med fokus på arresteringen og rettsforfølgelsen av de som ble identifisert som faktiske deltakere i angrepet på Kongressen – fotsoldatene – i stedet for dem som organiserte, mobiliserte, egget og oppildnet til det mislykkede kuppet, medregnet Trump og hans medsammensvorne i Det republikanske partiet, og deler av militær-etterretningsapparatet.

Ifølge Post-beretningen ga Garland hans medhjelpere den instruksen på hans aller første dag i embetet, i mars 2021. Verken Trump eller hans øverste medhjelpere ble overhodet nevnt i den første presentasjonen av saken for Garland, og det var fordi, som en offisielle embetsfunksjonær sa til avisa, det allerede var et effektivt forbud mot å bruke «T-ordet» i deres interne diskusjoner om hvordan de skulle gå videre med den massive etterforskningen, som skulle bli den største i DOJs historie.

Resultatet var ingen forfølgelse langs åpenbare etterforskningslinjer, der Post rapporterte:

En Washington Post-etterforskning fant at det skulle gå mer enn et år før aktorer og FBI-agenter i fellesskap begynte på en formell gransking av handlinger som var dirigert fra Det hvite hus i et forsøk på å stjele valget. Selv da holdt FBI igjen fra å identifisere den tidligere presidenten som et fokuspunkt for den delen av etterforskningen.

Post siterer Garlands initielle uttalelse om kuppforsøket: «Under omstendigheter som de som utspilte seg den 6. januar, materialiserer det seg ikke plutselig en fullstendig beretning. … Vi følger faktaene, ikke en agenda eller en antagelse. Faktaene forteller oss hvor vi etter hvert skal gå videre.»

Men den offisielle etterforskningen utelukket bevisst innsamlingen av de mest kritisk viktige faktaene, ifølge Post: «Ifølge myndigheter og advokater for noen av dem som siden har blitt kontaktet av spesialetterforskeren [DOJs special council], intervjuet ikke påtalemyndighetene medhjelpere i Det hvite hus, eller andre nøkkelvitner, før mange måneder etter angrepet.»

Post-reportere intervjuet «mer enn to dusin nåværende og tidligere aktorer, etterforskere og andre med kunnskap om etterforskningen». De tegner et bilde av en beslutningstaking som promoterte passivitet og gjorde en seriøs forfølgelse av kuppkonspiratørene nesten umulig.

Etterforskningen ble bevisst holdt fokusert på aktører på de laveste nivåene. Som en tidligere embetsfunksjonær sa til Post: «Det hadde blitt klart at oddsen var veldig lav for at ‹nedenfra-og-opp› noen gang kom til å nå særlig høyt. … På et viss tidspunkt var det ingen stige herfra til dit.»

Blant aspektene ved 6. januar-kuppet som de øverste  embetsrepresentantene fra justisdepartementet og FBI avviste å etterforske gjennom hele 2021, var:

• Forbindelser mellom Trump-kumpanen Roger Stone og forskjellige militsgrupper som deltok i stormingen av Capitol, deriblant Oath Keepers og Proud Boys.

• Kommunikasjoner mellom Ali Alexander, Alex Jones og andre arrangører av Stop the Steal-stevnene i Washington, militsledere og medhjelpere i Det hvite hus.

• Kommunikasjoner og dokumenter som involverer rekrutteringen og mobiliseringen av bedragerske pro-Trump-«valgdelegater» i viktige omstridte vippedelstater, der Republikanernes kongressmedlemmer planla å protestere mot sertifiseringen av Biden-valgdelegatene som velgerne faktisk hadde valgt.

• Hovedkvarteret for kupp-planleggingen, Willard Hotel i Washington, der Rudy Giuliani, Stone, Alexander og militslederne møttes regelmessig. FBIs visedirektør avviste til og med et forslag om å stevne hotellets registreringslogger for å finne ut hvem som hadde bodd der.

Embetsrepresentanter på øverste nivå både i justisdepartementet og i FBI var involvert i å blokkere eller bremse opp for etterforskningen. Ifølge Post var FBI-direktør Christopher Wray åpenbart uinteressert:

Når det kom til 6. januar-etterforskningen la agenter merke til at Wray faktisk ikke dro de fem kvartalene fra FBI-hovedkvarteret til byråets feltkontor i Washington der etterforskningen ble ledet, på mer enn 21 måneder etter angrepet. Personer som er kjent med etterforskningen sa han i løpet av den tiden aldri mottok noen detaljert orientering om emnet direkte fra Steven D’Antuono, visedirektøren med ansvar for feltkontoret.

Et kritisk viktig element i forsinkelsen var den ledige stillingen som US Attorney for District of Columbia (DC), som ville være the point man [‹målretter›] og den føderale påtalemyndighetens øverste ansvarlige i 6. januar-rettsforfølgelsen. Trumps utnevnte til posisjonen, Michael Sherwin, sa opp hans stilling i april, men Biden ventet til juli med å nominere en erstatter. Han valgte Matthew Graves, en advokat med erfaring i svindeletterforskning, som ikke ble bekreftet før i oktober og ikke tiltrådte før 5. november 2021, hele 10 måneder etter angrepet på Capitol.

I de fleste overganger der det ene kapitalistpartiet erstatter det andre i Det hvite hus, sender alle US Attorneys, dvs. de offisielle representanter for justisdepartementet i hvert av USAs 94 justisdistrikter, inn deres oppsigelser på innsettelsesdagen, Inauguration Day, for å gi den nye presidenten frie hender. Men Biden valgte faktisk å overlate DC-posten, en av de viktigste i sitt slag, stående ledig i nesten et år.

Det har vært tilnærmet taushet i resten av selskapsmedia om analysen presentert av Post. Den reiser for mange ubehagelige spørsmål om den bevisste sabotasjen av etterforskningen av Trump og andre sentrale aktører i 6. januar-kuppet.

Her avsløres også Post-beretningens sentrale tilsløring. Det er praktisk talt ingen omtale av Biden eller av rollen til den nye administrasjonens politikk relatert DOJs og FBIs unnlatelse av å gjennomføre en seriøs 6. januar-etterforskning. Det hele tilskrives Garlands og Wrays vakling og deres ønske om å unngå å bli ansett som «partiske» i deres tilnærming til det mest alvorlige angrepet på amerikansk demokrati siden Borgerkrigen.

Biden og Det demokratiske partiet er forpliktet til å beskytte kapitaliststatens nøkkelinstitusjoner, deriblant [forsvarsdepartementet] Pentagon, departmentet for hjemlandssikkerhet (DHS), og seksjoner av FBI og justisdepartementet som selv er involvert i å ha bistått kuppet, eller for å ha blokkert forsøk på å undertrykke 6. januar-angrepet på Capitol i mange timer.

Det republikanske partiet er selv en av disse nøkkelinstitusjonene. Biden erklærte fra hans første dager i presidentembetet at hans mål var å opprettholde et «sterkt Republikaner-parti» og utvikle en tverrpartipolitikk der Republikanerne – som hadde prøvd å blokkere hans valg gjennom konstitusjonsstridige og voldelige metoder – ville være hans partnere.

Det var disse politiske imperativene som drev handlingene til Garland, DOJ og FBI til en saktegang for 6. januar-etterforskningen.

Vektleggingen av topartienighet var ikke naivitet fra Bidens side om Det republikanske partiets drastiske forflytning til høyre. Han skulle av og til komme til å erkjenne dét, i taler om den tiltakende trusselen mot det amerikanske demokratiet. Men et sentralt fokus for den nye administrasjonen var forberedelsene til krig med Russland, og i siste instans med Kina, og for dette formålet trengte Biden politisk støtte fra begge selskapspartiene.

Det var ikke før krigen med Russland hadde blitt vellykket framprovosert, med den reaksjonære invasjonen av Ukraina i februar 2022, at selv de små barnetrinnene i retning av en rettsforfølgelse av Trump ble foretatt av DOJ. Og dersom Trump hadde kommet kraftfullt ut for krigen, i stedet for å opptre tvetydig og klandre Biden for den, er det tvilsomt at selv de begrensede handlingene som det siste året ble tatt ville ha funnet sted.