Den føderale folkehelseetaten Centers for Disease Control and Prevention (CDC) kunngjorde fredag i forrige uke at de undersøker syv personer som ble syke etter å ha vært i kontakt med en pasient i Missouri diagnostisert med fugleinfluensa H5N1. Denne indekspasienten hadde ingen kjent kontakt med fjærkre eller storfe infiserte av H5N1, og delstaten Missouri har ikke rapportert om noen melkekubesetninger infiserte av H5N1.

Kombinert er disse utviklingene svært bekymringsfulle, siden de reiser muligheten for at H5N1-viruset har utviklet evnen til å smitte fra menneske-til-menneske og dermed potensialet til å forårsake den neste pandemien. Testresultatene for de syv personene er enda ikke klare. Skulle de vise seg å være positive, vil det bekrefte denne frykten.

James Lawler, lege (MD), Master of Public Health (MPH), assisterende direktør for Internasjonale programmer og innovasjon ved University of Nebraska Medical Center’s Global Center for Health Security, uttalte: «Det er ingen annen grunn for en person å ha en immunregistrering av H5-infeksjon, og uten klar risikabel eksponering for dyr eller melk, ei menneskeklynge er mest sannsynlig resultatet av smitte fra menneske-til-menneske.»

Av de syv personene som undersøkes i Missouri er seks helsetjenestearbeidere som pleide indekspasienten på sykehuset. Den syvende er en husholdningskontakt. Alle de syv personene hadde milde symptomer.

Fatalitetsraten for tilfeller av fugleinfluensa har historisk vært rundt 50 prosent. Dersom H5N1-viruset utvikler kapasiteten for vedvarende menneske-til-menneske overføring og raskt begynner å spre seg vil det oppstå en katastrofe som raskt kan overskygge den for den pågående Covid-19-pandemien, som selv allerede har drept nesten 30 millioner mennesker globalt.

Av de seks helsetjenestearbeiderne ble tre eksponert for indekspasienten før forhåndsregler for smådråpeeksponering ble iverksatt, og tre ble eksponert etter. Forholdsregler for smådråper er utformet for å forhindre spredning av infeksjoner på sykehuset som smitter via luftveissmådråper som genereres ved hosting, nysing eller snakking. Disse forholdsreglene inkluderer å sette ei ansiktsmaske på pasienten, isolering av pasienten og at helsepersonell tar på seg ansiktsmasker før de går inn på pasientens rom.

Bemerkelsesverdig er at de tre arbeiderne med symptomer etter at forholdsreglene var iverksatt var blant totalt 94 slike arbeidere. Dersom alle tre individer ender opp positive for H5N1, vil det representere en angrepsrate på over 3 prosent med forholdsregler på plass, forutsatt at alle tre ble smittet av indekspasienten og ikke av hverandre, eller av en av de tre andre symptomatiske arbeiderne. Til sammenligning fant én studie av SARS-CoV-2-smitte på et sveitsisk sykehus en angrepsrate på 0 prosent fra isolerte pasienter.

Missouri Department of Health and Senior Services (MDHSS) identifiserte først to av helsetjenestearbeiderne som ble symptomatiske etter å ha pleiet indekspasienten. Begge ble eksponert før forholdsregler ble iverksatt. Den første arbeideren testet negativt for influensa med polymerasekjedereaksjon eller PCR-testing, som oppdager viralt DNA direkte ved å lage kopier av det, en prosess som kalles «amplifikasjon». Den andre arbeideren avga en blodprøve for å teste for antistoffer mot H5N1, som hvis den blir positiv ville indikere tidligere infeksjon i fravær av vaksinasjon.

Missouri identifiserte deretter de fire ytterligere helsetjenestearbeiderne som utviklet milde luftveissymptomer etter å ha pleiet indekspasienten, én eksponert før igangsetting av forholdsregler mot smådråpesmitte og tre etter. Disse arbeiderne har også antistofftestresultater som avventes, i likhet med indekspasientens husholdningskontakt.

CDC bemerket at antistofftestresultatene kunne ta «uker». Ingen rapporter fra undersøkelsen nevner om andre pasienter som var samtidig med indekspasienten på sykehuset utviklet symptomer eller ble undersøkt.

Til dags dato har det vært 14 bekreftede mennesketilfeller av H5N1 i USA, deriblant indekspasienten i Missouri. De andre 13 tilfellene har alle vært assosiert med eksponering for infiserte fjærkre eller infiserte melkekyr.

Lawler bemerket: «Om det har funnet sted tidligere er det ganske sjeldent. Så dersom vi ser menneske-til-menneske overføring nå, da er det en stor sak.»

Påvisningen av indekspasienten var tilfeldig, og ikke minst heldig. Sykehuset testet pasienten for influensa A, som var positiv. Sykehuset videresendte deretter en prøve fra pasienten til MDHSS, hvor viruset som del av deres influensaovervåkingsprogram ble identifisert som en H5-subtype. Missouri sendte deretter prøven til CDC, som bekreftet H5N1.

Dette representerer den første påvisningen av H5N1 av influensaovervåkingssystemet som er på plass i de 50 delstatene og føderalt i USA. De 13 andre tilfellene ble oppdaget ved målrettet testing basert på kjent tidligere eksponering for fjærkre og storfe.

Fordi sykehus ikke rutinemessig tester alle pasienter med luftveissymptomer for influensa A, og ikke sender inn alle prøver som er positive for influensa A til delstatlige helsedepartement for identifisering av subtyper, er det mulig at mange pasienter i helsevesenet har hatt H5N1 og ikke har blitt oppdaget. Indekspasienten ble bare testet og fikk en prøve henvist til MDHSS fordi de var konfrontert med en alvorlig sykdom som krevde sykehusinnleggelse og antivirale medisiner.

Eksperter har grundig kritisert responsen på H5N1 hos storfe, fjærkre og mennesker selv før CDC-kunngjøringen om den utvidede størrelsen på den potensielle klynga i Missouri. Disse ekspertene mener også at Missouri faktisk har melkekubesetninger infiserte med H5N1, men at de ikke har oppdaget eller rapportert dem på grunn av fravær av føderalt pålagte overvåkingsmekanismer.

Amesh Adalja, lege (MD), seniorakademiker ved Johns Hopkins Center for Health Security i Baltimore, sa:

Gitt at virusvarianten [fra indekspasienten] er veldig lik varianten som sirkulerer blant melkekyr, antar jeg at Missouri, selv om delstaten benekter å ha noen melkekubesetninger som er positive, sannsynligvis har positive melkekubesetninger. Det ser ut til at de heller vil unngå det faktum at deres melkekyr sannsynligvis har viruset enn å få et grep på hva som faktisk skjer.

Eric Deeble, viseundersekretær for markedsføring og reguleringsprogrammer ved US Department of Agriculture, bemerket i en telefonkonferanse i forrige måned, at amerikanske tjenestemenn har besluttet mot mandater for bulktesting av melkekyr for H5N1.

Meghan Davis, førsteamanuensis ved Johns Hopkins Bloomberg school of public health, uttalte: «Vi tester virkelig ikke nok. Mangelen på testing har faktisk vært noe av det mest oppsiktsvekkende for meg, når det gjelder å se responsen på dette utbruddet utfolde seg.»

Biden-Harris-administrasjonens og hele den kapitalistiske styringsklassens anemiske respons på et patogen med høyt pandemisk potensial er en av dyp sosialt kriminell uaktsomhet. De har sett det spre seg fra fugler til over 40 pattedyrarter inkludert mennesker, og nå som det reiser spøkelset for menneske-til-menneske smitte, viser de minimal bekymring for den potensielle innvirkningen på menneskeliv.

Styringsklassen er mer enn tilfreds, etter å ha besluttet i dens respons på Covid-19-pandemien ikke lenger å la folkehelsehensyn stå i veien for profitt, med å la den neste pandemien dukke opp praktisk talt ukontrollert. Dette til tross for at menneskeheten har kunnskapen og ressursene til å kunne utslette dette viruset før det i det hele tatt tilpasser seg menneske-til-menneske overføring.

Arbeiderklassen må organisere sitt eget uavhengige politiske program for å få slutt på kapitalistsystemet, som med dets prioritering av profitt framfor liv aktivt setter en pandemi i stand til å rase mens en annen oppstår. Først da kan menneskeheten fullt ut bruke sin vitenskapelige kunnskap og sine ressurser for å eliminere pandemier og enormt utvide folkehelseressursene globalt.