Amazon-milliardær Jeff Bezos, som i 2013 kjøpte Washington Post, droppet onsdag maska av journalistisk uavhengighet og bestemte at avisas redaksjonelle sider må tilpasses Trump-administrasjonens agenda og kapitalistoligarkiets interesser, som Bezos er en ledende representant for.

Etter at Post-opinionsredaktør David Shipley sa opp i stedet for å følge dette direktivet, sendte Bezos ut en e-post til alle avisas ansatte, også publisert på X, som kunne vært utarbeidet for Elon Musk eller Donald Trump.

«Vi kommer hver dag til å skrive for å støtte og forsvare to pilarer: personlige friheter og frie markeder,» skrev han. «Vi vil selvfølgelig også dekke andre emner, men synspunkter som opponerer mot disse pilarene vil bli overlatt til å publiseres av andre.»

«Jeg er av Amerika og for Amerika, og stolt over å være det,» fortsatte Bezos. «Vårt land kom ikke hit ved å være typisk. Og en stor del av USAs suksess har vært frihet i det økonomiske domenet og overalt ellers. Frihet er etisk – den minimerer tvang – og praktisk; den driver kreativitet, oppfinnelser og velstand.»

Bezos’ direktiv finner sted der Trump systematisk demonterer det som gjenstår av demokratiske regjeringsformer i USA. Oversatt fra doublespeak betyr Bezos’ løfte om å promotere «personlige friheter og frie markeder» at Post vil støtte Trumps forsøk på å ødelegge det amerikanske folkets politiske friheter og skamløst støtte dominansen av det økonomiske livet av ei gruppe monopolistiske oligarker.

Musk, som arbeider med Trump for å sløye sosiale programmer og sparke hundretusenvis av føderale arbeidere, hilste Bezos’ uttalelse med en ett-ords tweet: «Bravo».

Som mer enn én Post-ansatt har bemerket offentlig var denne hyllesten til «frihet» og mot «tvang» del av ei melding fra en milliardærboss som påla hans ansatte hans diktater! Og den ble kombinert med eksemplet av Shipleys skjebne for å vise hva journalister, redaktører og spaltister kunne forvente dersom de ikke overholder linja.

De 1,5 millioner Amazon-arbeiderne over hele verden kan vitne om hvordan Bezos «minimerer tvang» i varehusene og på lastebilene der han har hentet ut hans formue på anslagsvise 250 milliarder pluss gjennom deres brutale utbytting. Hvert sekund av arbeidstiden spores av ledelsen, og arbeidere som ikke klarer å «holde raten» blir vist døra. Skader og dødsfall på arbeidsplassen er den uunngåelige konsekvensen. Og Amazon slåss med nebb og klør mot enhver bestrebelse fra arbeidere for å utøve deres «personlige friheter» for å danne fagforeninger eller kreve høyere lønninger og bedre arbeidsvilkår.

Den forferdelige kynismen og den orwellske dobbelttalen til side, forbudet mot selv den mest lunkne kritikk av kapitalisme i den ledende avisa i den amerikanske hovedstaden har stor politisk betydning. Det er kulminasjonen av en lang prosess av politisk og sosialt forfall.

Det har gått mer enn et halvt århundre siden Post sto i spissen for avsløringen av Watergate-skandalen og New York Times publiserte Pentagon Papers. Selv den gang var disse avisene kapitalistiske foretak, eid av multimillionærer, og forpliktet til å forsvare amerikansk imperialisme i utlandet og big business hjemme. Bare et år etter at Richard Nixon trakk seg som president, i vesentlig grad på grunn av Watergate-avsløringene, knuste Washington Post-eier Katharine Graham en streik ført av pressefolk, og erstattet arbeiderne med streikebrytere.

I dag er det, imidlertid, knapt igjen et snev av genuin mediekritikk, enn si direkte opposisjon, rettet mot Trump-administrasjonens fascistiske kurs. Selskapsmediemogulene følger styringsklassens politiske utviklingsbane som helhet, der den andre Trump-administrasjonen begynner å gjennomføre sitt program for å ødelegge de demokratiske rettighetene og sosiale vinningene til arbeidende mennesker, og forbereder enda mer barbariske militæreventyr i utlandet enn de som allerede er lansert av dets forgjengere i Det demokratiske partiet.

Bezos’ rolle i prosessen er verdt en kort gjennomgang. Etter å ha kjøpt Post i 2013 og lovet en hands-off tilnærming til avisas redaksjonelle arbeid, tillot milliardæren en noe kritisk tilnærming til den første Trump-administrasjonen. Post holdt en løpende oversikt over løgnene Trump fortalte, og nådde det svimlende tallet 30 000 i løpet av hans fire første år i Det hvite hus. Etter Trumps mislykkede kuppforsøk den 6. januar 2021 støttet avisa hans riksrettstiltale og seinere hans rettsforfølgelse, og kompilerte et viktig videoarkiv av den dagens hendelser.

Posts opposisjon mot Trump, som med Det demokratiske partiet og betydelige seksjoner av statsapparatet, var sentrert om utenrikspolitiske anliggender, spesielt USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, som Post var en ledende talsmann for. Men i fjor, da Trump sementerte den republikanske presidentnominasjonen og gikk fram i meningsmålingene, skjedde det et markant skifte. Bezos hentet inn en ny utgiver, Will Lewis, en veteran fra Rupert Murdochs høyreorienterte medieimperium i Storbritannia, og en ny administrerende redaktør for å lede nyhetsvirksomhet, Matt Murray, fra Murdoch-eide Wall Street Journal.

Bezos tok direkte kontakt med Trump etter hans nesten-attentat i juli, der han tilbød sympati og antydet framtidig støtte. Bare uker før valget trådte milliardæren inn for å forhindre Post fra å publisere en godkjenning av visepresident Kamala Harris, Trumps demokratiske opponent. Etter at Trump vant valget, tvitret Bezos hans gratulasjoner og «suksess».

Bezos avsluttet denne omstillingen ved å stå bak Trump ved innsvergelsen for fem uker siden og tilsluttet seg ei rekke oligarker for å donere $ 1 million hver seg til feiringen.

I denne konteksten er det verdt å merke seg at Bezos rettferdiggjorde hans redaksjonelle ordre ved å referer til spredningen av forskjellige oppfatninger på Internett. Stående sammen med Bezos bak Trump sto tre personer – Elon Musk (Twitter), Mark Zuckerberg (Facebook), Sundar Pinchai (Google) – som er engasjert i en systematisk kampanje for å undertrykke opposisjonelle sentimenter og sensurere ytringer på nettet.

Det er et element av grov egeninteresse i Bezos’ handlinger. Han har omfattende statlige kontrakter som kunne bli negativt påvirket av den nye administrasjonen, selv om han er mindre avhengig av statlige utdelinger enn Musk. Men langt viktigere er den politiske avtalen mellom to oligarker, milliardærdiktatoren av Amazon og milliardæren og den vordende diktatoren i Det hvite hus.

Bezos insistering på prinsippet at han vil underordne avisa fullstendig til forsvaret av «frie markeder» uttrykker den tiltakende frykten for milliardæroligarkenes del for at en ukontrollerbar bevegelse nedenfra utvikles mot profittsystemet.

Bezos er det mest obskøne uttrykket for en prosess med selskapmedienes tilpasning til Trump-administrasjonens forlangender. På tvers av fjernsynsnettverkene og dagsavisene har det vært et kombinert skyv fra bossene på toppen og fra Det hvite hus for å gjøre mediedekningen av den nye administrasjonen så smigrende og ukritisk som mulig.

Ved MSNBC er utrenskingen av liberale kommentatorer og talkshowverter allerede i gang. Kabelkanalen blir solgt av morselskapet NBCUniversal, et datterselskap av Comcast, og denne uka sparket den nye administrerende direktøren Rebecca Kutler det mangeårige kveldsankeret Joy Reid, mens vertene Alex Wagner, Jonathan Capehart, Ayman Mohyeldin og Katie Phang ble degradert.

Det hvite hus underkuer store journalistiske institusjoner som Associated Press (AP) og White House Correspondents’ Association (WHCA). AP har blitt målrettet for å nekte å adoptere Trumps ombenevning av Mexicogulfen i sin Stil-guide, med reporterne utestengt fra pressebriefinger og Air Force One-reiser. Den 111 år gamle WHCA har mistet sin autoritet til å velge den «daglige gruppa» av journalister som dekker presidenten; Trump vil nå håndplukke dem, og favorisere ultrahøyre publikasjoner og fascistpodkastere.

Det er forståelig forargelse blant reportere, redaktører og andre mediearbeidere over det drastiske skiftet til høyre. Tidligere Post-sjefredaktør Marty Baron fortalte The Daily Beast at han var «trist og full av avsky» over Bezos’ notat til avisas stab. Dusinvis av Post-arbeidere har publisert kritiske kommentarer på sosialmedia, med noen som truer med å slutte dersom den endrede redaksjonelle linja bringes mer direkte inn i nyhetsvirksomheten.

Men det kan ikke bli noe forsvar for demokratiske rettigheter, inkludert eksistensen av en uavhengig og fri presse – den såkalte Fjerde stand – innen et samfunn der en bokstavelig håndfull centimilliardærer som Musk og Bezos eier mer rikdom enn hele arbeiderklassen til sammen.

Forsvaret av demokratiske rettigheter avhenger av den politiske mobiliseringen av arbeiderklassen, basert på et program for sosialisme. Og i spissen for den kampen står den revolusjonære sosialistpressen, World Socialist Web Site, som får et økende publikum både i USA og globalt.