Trumps tollsatser mot Mexico og Canada satt til å pålegges

USAs president Trump har kunngjort at 25 prosent toll på varer fra Mexico og Canada, USAs to store handelspartnere, vil bli innført neste uke etter å ha blitt utsatt i en måned.

President Donald Trump taler i Roosevelt-rommet i Det hvite hus, tirsdag 21. januar 2025. [AP Photo/Julia Demaree Nikhinson]

Han kunngjorde også at tollsatsen på 10 prosent pålagt kinesiske varer vil bli hevet med ytterligere 10 prosent. «Det er 10 pluss 10,» sa Trump i en uttalelse fra Det ovale kontor torsdag.

Tollsatsene på Mexico og Canada ble opprinnelig truet kort tid etter Trumps innsvergelse 20. januar, men ble utsatt etter at de canadiske og mexicanske regjeringene ble enige om å iverksette tiltak for stanse strømmen av stoffet fentanyl til USA.

I et innlegg på hans Truth Social-plattform torsdag sa Trump: «De foreslåtte tollsatsene som er planlagt å tre i kraft den fjerde mars vil faktisk tre i kraft som planlagt.»

Trump sa i Det ovale kontoret at Mexico og Canada ikke har gjort nok for å stoppe strømmen av fentanyl til at de kunne oppnå en ny utsettelse.

Trump sa også at hans plan for vidtrekkende såkalte «gjensidige» tollsatser ville fortsette etter leveringen av en rapport fra hans tjenestemenn den 2. april.

Begrepet «gjensidige» tollsatser er noe av en feilbetegnelse. Det går langt utover innføringen av tollsatser tilsvarende de som pålegges amerikanske varer, men fastsetter gjengjeldelse for tiltak som inkluderer skatter, forskrifter og andre interne retningslinjer i et land, som anses å ha negativ innvirkning på amerikanske selskaper.

Tidligere denne uka, på det første møtet i hans kabinett, gjentok Trump hans trussel om å innføre en toll på 25 prosent på importer fra Den europeiske union (EU), og sa at blokka «ble dannet for å utnytte USA».

Brennmerkingen av EU som en økonomisk fiende er en indikasjon på den totale oppløsingen av alle ordningene – økonomiske og politiske – satt på plass etter den andre verdenskrigen for å stabilisere verdenskapitalismen etter katastrofene i første halvdel av det 20. århundre.

Dannelsen av EU var resultatet av planer initiert av USA under Marshall-planen for etterkrigstidens gjenoppbygging av den europeiske økonomien.

Trump sa det var tatt en avgjørelse om EU-tollsatsene, og «vi kommer til å kunngjøre den veldig snart. Det vil bli 25 prosent generelt sett, og det vil være på biler og alle andre ting.»

Innføringen av toll på mexicanske og canadiske varer – forutsatt at tiltaket går videre – truer kaos i store deler av amerikansk industri fordi produksjon av industrivarer, spesielt biler og trucks, ofte innebærer passasje av komponenter over grensa flere ganger.

Wall Street falt igjen etter kunngjøringen om at tollsatsene på Mexico og Canada skulle pålegges. Den teknologitunge NASDAQ-indeksen falt med 2,8 prosent og S&P falt med 1,6 prosent, og tok den inn i negativt territorium for året.

Etter de siste Trump-kunngjøringene vil fokuset bli rettet mot gjengjeldelsesresponser under betingelser der, som Financial Times kommenterte, den siste salven i aggressiv handelspolitikk øker «faren for en breiere handelskrig som risikerer å påføre den globale økonomien betydelig skade.»

Responsen fra den mexicanske presidenten Claudia Scheinbaum på en pressekonferanse etter Trump-kunngjøringen var å holde fram utsiktene til en avtale.

Med henvisning til Trumps kommentarer, sa hun: «Som dere vet har han sin måte å kommunisere på, men som vanlig har vi et kaldt hode og optimisme om at vi kan oppnå en avtale.»

Den canadiske statsministeren Justin Trudeau sa hans regjering ville svare på alle «uberettigede tollsatser» med et «sterkt og umiddelbart svar». Canada er satt til umiddelbart å innføre toll på importer fra USA for $ 30 milliarder.

Hvorvidt ved en tileldighet eller ved design, datoen 4. mars for ytterligere 10 prosent økning i tollsatsen på kinesiske varer kommer dagen før Den nasjonale folkekongressen i Beijing, gummistempel-parlamentet som møtes for å høre tiltakene foreslått av Xi Jinping-regimet for å håndtere nedgangen i den kinesiske økonomien, og USAs økonomiske krigstiltak.

På dette stadiet ser responsen ut til å bli ganske dempet, med den kinesiske ambassaden i Washington som ganske enkelt utsteder gjentakelser av det den har sagt før.

Den sa det ikke var «noen vinnere» i en handelskrig, og de ensidige tollsatsene «pålagt av USA vil ikke løse deres egne problemer, og de vil heller ikke være til fordel for de to sidene av verden».

Men mens de har unngått å komme med krigerske uttalelser, og presenterer seg som å opprettholde den internasjonale handelsordenen, har Beijing utviklet gjengjeldelsestiltak, deriblant eksportkontroll av sjeldne jordarter og kritiske mineraler importert av USA.

Det har blitt rapportert at Kina den siste måneden har forsøkt å finne ut om tolltiltakene mot Kina er rettet mot å prøve å sikre en smal handelsavtale, eller en mer omfattende avtale.

Den kinesiske regjeringens tjenestemenn skal uformelt ha formidlet at Beijing er beredt på å kjøpe flere amerikanske varer og at selskaper er villige til å investere i USA. Men Xi har enda ikke gitt hans imprimatur til noe tilbud.

Det er et synspunkt i Beijing og i økonomiske kretser mer generelt at Trumps tolltiltak kanskje ikke er så effektive som han hadde vurdert dem å være fordi, etter år med tolløkninger, som startet under den første Trump-administrasjonen, kinesiske selskaper har blitt flinke til å omdirigere deres eksporter til USA via tredjeland. Denne situasjonen inneholder imidlertid muligheten for ytterligere eskalering av tollsatser mot ei rekke andre land for å motvirke dette.

Et ytterligere uttrykk for sammenbruddet av den globalistiske orden ble manifestert i Cape Town torsdag da et tredagers møte med G20-finansministre ble avsluttet uten å kunne utstede et felles kommuniké på grunn av meningforskjeller om handel, finansiering av klimaendringer og amerikanske tollsatser. Flere land, deriblant USA, Kina, India, Japan og Mexico meldte seg effektivt vekk fra møtet og erstattet deres seniorrepresentanter med varamedlemmer.

G20, som ble opprettet som respons på den asiatiske finanskrisa i 1997–1998, ble i 2009, i kjølvannet av den globale finanskrisa, hevet til å bli verdens største økonomiske råd.

Det ble ledsaget av hånda-på-hjertet erklæringer fra verdens ledere på den tiden om at det aldri igjen ville være et tilbakefall til de katastrofale tollsatstiltakene fra 1930-tallet. Bare halvannet tiår seinere har disse erklæringene, som selve G20, som ble hyllet som et nytt grunnlag for å stabilisere verdenskapitalismen, blitt til støv.