Den amerikanske offentligheten har siden februar 2022 vært utsatt for en uopphørlig kryssild av propaganda rundt Ukraina-krigen, som har vært innrettet mot å tromme opp støtte til USAs engasjement i en brutal, brodermorderisk militærkonflikt på den andre siden av kloden.

Trykte og kringkastede media har fortalt offentligheten at konflikten er en «uprovosert krig» og at «NATO ikke er involvert». Ukrainas mål er «defensive». Det er «ingen amerikanske tropper» i Ukraina. Den neste seieren er rett rundt hjørnet, om bare USA ville sendt mer penger og flere avanserte våpen.

Alle disse løgnene har blitt avslørt av krigens virkelighet. Nyligst ble snudd opp ned av utgivelsen av lekkede Pentagon-dokumenter som beskriver graden av NATOs direkte involvering i krigen, og den katastrofale militære situasjonen det ukrainske militæret står overfor.

Til tross for Bidens erklæring, der han sa: «Jeg vil ikke sende amerikanske soldater for å slåss i Ukraina,» har dokumentene vist at det faktisk er utplassert mer enn 150 av USAs og NATOs tropper i landet.

Og til tross for endeløse erklæringer om at krigen var «uprovosert» og at «NATO ikke er involvert» viser dokumentene at amerikanske krigsplanleggere ser NATOs bestrebelser for å omringe Russland og de ukrainske troppenes operasjoner som én samlet kampanje.

Blant de mest ondsinnede og giftige løgnene har vært bestrebelsen for å forvrenge den faktiske militærsituasjonen i Ukraina, med siktemål å presentere det ukrainske militæret som å være på randen av et vesentlig strategisk gjennombrudd.

Denne kampanjen har forsøkt å minimere ukrainske tap samtidig russernes tap har blitt blåst opp, i bestrebelser for å berettige anvendelsen av stadig flere ukrainske ungdommer som kanonfôr.

Washington Post skrev i en lederartikkel publisert for bare to uker siden at Ukraina «påførte russiske angripere en forferdelig kostnad – en ‘slaktfest’, ifølge general Mark A. Milleys vurdering, styrelederen for fellesstaben.»

Lederartikkelen fortsatte: «De fleste vestlige analytikere forblir sikre i deres overbevisning om at Ukraina, som ansamler et vesentlig våpenarsenal fra USA og de NATO-allierte, opprettholder og bygger en betydelig offensiv kapasitet.»

New York Times hevdet i begynnelsen av februar at russiske styrker hadde lidd 200 000 krigsofre. «Antallet russiske tropper drept og såret i Ukraina nærmer seg 200 000, et sterkt symbol på hvor ille president Vladimir V. Putins invasjon har gått, ifølge amerikanske og andre vestlige offisielle embetsrepresentanter.»

Times rapporterte:

Det russiske militæret går tomt for kritisk viktige forsyninger og påfyll, sa Colin H. Kahl, viseforsvarsminister for politiske orienteringer. «De går tomt for artilleri. De går tomt for standoff ammunisjon, og det kompenserer de ved å sende straffedømte i menneskebølger inn på steder som Bakhmut og Soledar.»

Times skrev, i forrige uke, i en artikkel publisert 3. april:

Ukraina er i stand til å påføre den russiske hæren tap som kan få vidtrekkende geopolitiske konsekvenser, sa Evelyn Farkas, en ekspert fra McCain Institute. Hun presenterte et en gang utenkelig resultat: At Ukraina kunne gjøre Russland til en svekket militærmakt, med liten tyngde i forhandlinger om å avslutte krigen.

Disse triumferende erklæringene har blitt knust av utgivelsen av de hemmelige Pentagon-dokumentene.

Dokumentene avslører at den russiske siden, ifølge amerikanske militære estimater, har hatt 35 000 til 45 000 drepte i krigshandlinger (KIA), og at det, i motsetning til amerikanske påstander om at russisk ammunisjonslagre er i ferd med å tømmes, faktisk er Ukraina som går mot kritisk lave nivåer på ammunisjon, mens Russland er nært ved å oppnå full dominans i lufta.

Washington Post påpeker i en artikkel med tittelen «USA tviler på at Ukrainas motoffensiv vil gi store vinninger» at det amerikanske militærets interne vurderinger viser et langt mer dystert bilde av situasjonen.

Post skriver:

Ukrainas utfordringer med å samle større mengder tropper, ammunisjon og utstyr kan føre til at landets militære faller «godt under» Kyivs opprinnelige mål for en forventet motoffensiv denne våren, med siktemål å gjenerobre russisk-okkuperte områder, ifølge vurderinger fra amerikansk etterretning, som var innholdet i en voksende lekkasje av graderte dokumenter som avslører Washingtons bekymringer om krigens tilstand.

Post rapporterer om eksistensen av et hemmelig amerikansk etterretningsdokument som advarer om «betydelige ‘mangler hva angår styrkegenerering og vedlikehold’, og for sannsynligheten at en slik operasjon vil resultere i bare ‘beskjedne territorielle vinninger’».

Artikkelen erklærer: «Dette er et markant avvik fra Biden-administrasjonens offentlige uttalelser om Ukrainas militæres vitalitet.»

Post’s konklusjon fra disse utviklingstrekkene er ikke at regjeringen ikke burde ha løyet, men at dokumentene aldri skulle ha nådd offentligheten. Avisa erklærte faktisk, i en lederartikkel publisert samme dag: «Den mest skadelige delen av de lekkede Ukraina-dokumentene er selve lekkasjen.»

New York Times publiserte i 1971 dokumentsamlingen Pentagon Papers, som avslørte den amerikanske regjeringens systematiske kampanje for å bedra den amerikanske offentligheten om USAs involvering i Vietnamkrigen. USA var involvert i militæroperasjoner i Vietnam som offentligheten ikke ble fortalt noe som helst om, mens begrunnelsene for krigen som ble publisert var bevisste løgner.

Times, sammen med andre deler av de amerikanske media, ser det i dag som deres plikt ikke å informere offentligheten, men derimot å tilrettelegge for den amerikanske regjeringens militære mål. Dette er hva de anser som «journalistikk».

New York Times, Washington Post og Wall Street Journal var fullt på det reine med katastrofen det ukrainske militæret sto overfor, men de fortsatte å marsjere i hanemarsj og låst takt med den amerikanske regjeringen, der den systematisk bestrebet seg for å bedra offentligheten.

I så henseende opererer media i samme ånd som Bill Keller, New York Times’ offentlige redaktør, og hans erklæring: «Friheten til å publisere inkluderer friheten til ikke å publisere.»

I kontrast til de amerikanske trykte og kringkastede media, med deres enorme ressurser og dusinvis av reportere innlemmet med styrkene i Ukraina, kom ingen av avsløringene i lekkasjene som noen overraskelse på World Socialist Web Site.

WSWS advarte siden før krigen brøyt ut om den massive amerikanske militæroppbyggingen i Øst-Europa, der vi forklarte at USA bestrebet seg for å eskalere konflikten med Russland, og dokumenterte det massive nivået av USAs involvering i krigen.

Det er tilgjengelighet av informasjon som motsier det offisielle propagandanarrativet som er underliggende for kampanjen for å sensurere internett, som har resultert i den systematiske undertrykkingen av venstreorienterte publikasjoner på Google, suspenderingen av Twitter- og Facebook-kontoer tilknyttet WSWS, og blokkeringen av WSWS-artikler på Facebook.

Krigen i Ukraina, som allerede har drept eller kvestet hundretusenvis av mennesker, og fordrevet millioner, må stoppes.

Søndag den 30. april holder Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale, Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer, Internasjonal ungdom og studenter for sosial likhet, og World Socialist Web Site et globalt online-stevne for å feire Maidagen 2023, med hovedfokus på å mobilisere arbeidere og ungdom over hele verden mot krigen i Ukraina. Vi oppfordrer innstendig alle som vil motsette seg krigen om å registrere seg for deltakelse i dag.