Å si sannheten om undertrykkelsen på Vestbredden er utillatelig fordi det uunngåelig peker på det breiere anliggendet av sionismens forbrytelser.
Netanyahus politiske utviklingsforløp er ikke så mye produktet av hans personlige motivasjoner, men det uunngåelige resultatet av sionistprosjektet som etablerte staten Israel for 75 år siden, gjennom tvangsutvisning og brutal undertrykkelse av palestinerne.
Andres Veiel er den første filmskaperen som har kunnet trekke på materialer fra Riefenstahls omfattende arvede etterlatenskaper, som inneholder dokumenter, brev og samtaler hun gjorde opptak av, så vel som massevis av bilder.
Dette er viktig historie, fra mer enn seks tiår siden, som det store flertallet av dagens globale befolkning ikke vet noe om.
Filmen beskriver innvirkningen av fascistiske jødiske settlere, støttet av det israelske militæret, på den palestinske byen Hebron og dens befolkning.
Dokumentarens objektivitet ligger i det faktum at den presenterer historisk og sosial sannhet.
Filmen, løftet av en utmerket rollebesetning, inkludert en eksepsjonell opptreden fra Jeremy Strong som høyreorientert advokat og Trump-mentor Roy Cohn, framhever kontinuiteten mellom 1950-tallets mccarthyisme og dagens framvoksende fascistbevegelse ledet av Cohns protégé.
De mest talende episodene i filmen inkluderer vitnesbyrdet til Ethan McCord der han forteller at det å være vitne til det amerikanske militærets villskap den dagen i Irak hadde forandret livet hans for alltid.
Filmen følger to papirløse palestinske flyktninger og søskenbarn, som befinner seg i Athen og gjør desperate anstrengelser for å nå Tyskland.
«Palestinerne har blitt fanget opp i en kamp mot kolonialisme, imperialisme, slik at vi snakker om klasse, kapitalistklassens klasseinteresser – olje og finans – og opposisjon fra arbeiderklassen.»
Nolans verk har nå blitt sett av godt over 100 millioner mennesker i dusinvis av land, som har resultert i rundt 1 milliard dollar i billettinntekter. Den har samlet 333 filmpriser internasjonalt.
Nolans film er et verk som tåler gjensyn, og den andre eller tredje visningen får fram elementer som man tidligere gikk glipp av.
Fordi noen Berlinale-prisvinnere og jurymedlemmer hadde mot til å kalle ting ved sitt rette navn, i stedet for å være makthavernes talerør, blir de behandlet som kriminelle.
Dokumentaren er en modig og skånselsløs tiltale av den tyske, amerikanske og andre vestlige regjeringer.
Heartfields kunstneriske arbeider på 1920- og 1930-tallet var rettet mot de samme militaristene, nasjonalistene og fascistene som igjen kravler ut av treverket i dagens kriserammede kapitalistsamfunn.
Et av hans mest fullendte verk er Omar, en film fra 2013 om en ung palestinsk baker (Adam Bakri) som blir involvert i komplekse politiske og moralske anliggender.
Kunst må, direkte eller indirekte, svare på de mest presserende kravene i sin tid, ellers vil den ikke vedvare eller sette dype spor i den menneskelige bevisstheten.
Tilstedeværelsen av filmer av regissørene Roman Polanski, Woody Allen og Luc Besson på Venezia-filmfestivalen skapte bestyrtelse, og helt spesielt i amerikanske media.
Den overveldende positive reaksjonen på Allen og Polanski, sammen med Luc Besson, indikerer at det blir stadig vanskeligere for de øvre middelklassesjiktene bak #MeToo-kampanjen å opprettholde deres bakvaskelser og feilrepresentasjoner.
Rodriguez, som var gjenstand for en biografi fra 2012 om hans sørafrikanske publikum som søkte etter ham, døde i en alder av 81 år.
